– Spagetti-opplegg i det elektriske anlegget

– Det skjedde veldig raskt, sier Geir Solhaug (54).

Rekefiskeren fra Lofoten var på jobb – helt sør i Oslofjorden. Etter god fangst var han klar for å avslutte dagen. Da skjer det som ikke skal skje.

– Vi kjente en merkelig lukt. Da vi åpner lugardøren ser vi et flammehav, sier han.

Solhaug, som har hatt havet som arbeidsplass i en mannsalder, hadde imidlertid hell i uhellet. Den alvorlige båtbrannen startet like i nærheten av både Sea King og Redningsskøyte.

Det reddet trolig livet hans.

– Hadde brannen oppstått bare noen timer tidligere, så hadde det nok vært et helt annet utfall for oss som var om bord. Vi hadde veldig flaks, sier fiskeren.

Det var ikke Geir Solhaug sin feil at båten hans tok fyr. Brannen skjedde til tross for både service og vedlikehold.

– Gambler med egen sikkerhet

Men slik flaks, som i Solhaugs tilfelle, burde en ikke lene seg på.

Nå oppfordrer Hovedredningssentralen Sør-Norge (HRS) båtførere til å skaffe seg mer kunnskap om hva som faktisk kreves for å vedlikeholde båten sin.

– Jeg tror de fleste vil være overrasket over hvor fort en fritidsbåt kan ta fyr – eller i alle fall når den først tar fyr, hvor fort den brenner opp, Jarle Øversveen, avdelingsdirektør ved HRS.

Han mener flere gambler med egen sikkerhet, noe som også støttes av de nye tallene. De viser at det sjelden har vært flere båtbranner her til lands.

I 2017 måtte over 20.000 personer be om hjelp på sjøen, og Redningsselskapet måtte rykke ut på flere oppdrag med grunnstøtinger og motorproblemer enn i noe tidligere år.

– Når vi får varsel om båtbrann så trykker vi på den store knappen. Da haster det virkelig. En båt kan nærmest være borte i løpet av ett kvarter, så her er det ingen tid å miste, sier Øversveen.

Se TV-reportasje med bilder fra noen av Redningsselskapets oppdrag.

Etterlyser strengere rutiner

De siste ti årene har drøyt 600 fritidsbåter begynt å brenne i Norge. Årsaken er ofte overbelastning i det elektriske anlegget. Tall fra Finans Norge viser at båtskader koster forsikringsselskap rundt 450 millioner kroner hvert år.

– Det er mye hjemme-mekk, sier Ruben Langseth.

Han er skipper på redningsskøyta «Kristian Gerhard Jebsen» i Egersund, og forteller at han har sett litt av hvert ute på sjøen.

– Man ser mye rart, det gjør man. Spesielt på det elektriske anlegget. Der er det ofte spagetti-opplegg. Det ligger kabler over alt – en har bare funnet en plass og koblet det til, sier han.

Mens yrkesbåter har strenge rutiner med vedlikehold, er det i dag ingen krav til service på fritidsbåter.

Det er et alvorlig problem, mener skipperen.

– En skulle jo egentlig hatt noe à la den EU-kontrollen vi har på biler i dag – at de skal inn til en jevnlig kontroll. Jeg tror det kunne ha spart oss for mye av det vi er ute for, sier han.