Sverre (13) har nedsatt hørsel. Nå kan han endelig få nye lærebøker

– Det er litt vanskelig i klasserommet fordi alle må bruke mikrofoner når de snakker.

Det sier Sverre Bakkevold Vassnes.

Klasserommet hans på Skjold skule i Rogaland er utstyrt med mikrofon og høyttalere.

Det er for at 13-åringen skal kunne høre tydeligere hva som blir sagt.

Sverre har nedsatt hørsel og er den eneste eleven på skolen som trenger undervisning på tegnspråk.

– Læremidler på tegnspråk gjør at jeg lærer bedre og får oppgaver på morsmålet mitt, sier han.

Gammelt og utdatert utstyr

To ganger i uka får han tegnspråk-undervisning av lærer Gro Anette Vestre.

– Læremiddel i og på tegnspråk er kjempeviktig. Det er hans morsmål, og det er viktig at han må kunne det godt, sier hun.

I dag får totalt 267 elever opplæring i og på tegnspråk i grunnskolen, ifølge tall fra Grunnskolens informasjonssystem.

Problemet for Sverre og andre barn som trenger undervisning på tegnspråk er at mange av læremidlene de bruker er gamle og utdaterte.

– Det er helt elendig i dag. Du plukker litt her og litt der og du får ingen god progresjon, sier tegnspråklæreren.

20 år gamle lærebøker

Nå er det bevilget 20 millioner kroner gjennom statsbudsjettet over to år for å bedre situasjonen.

Det er Statped som får pengene. De har et særlig ansvar for å utvikle læremidler for blinde, sterkt svaksynte og tegnspråklige elever.

Pengene skal brukes på læremiddelarbeid for barn og unge med særskilte behov.

Den ekstra støtten vil blant annet gjøre at Sverre kan få nye lærebøker.

– De bøkene jeg har funnet er over 20 år gamle. De er utdaterte og kan ikke brukes, sier tegnspråklærer Gro Anette Vestre.

Samtidig vil pengene trolig gå til å forbedre det digitale tilbudet, slik at tegnspråkundervisningen blir mer variert.

Enormt behov

Divisjonsdirektør Kari-Anita Brendskag i Statped er glad for at det nå blir mulighet til å sette i gang flere læremiddeltiltak.

– Vi er kjempetakknemlig for det. Vi har lagt vekt på å forbedre blant annet tegnspråklige læremidler, sier hun.

Brendskag legger til at det er et enormt behov for tilrettelagte læringsmidler i dag.

– Vi skal utvikle læremidler i alle fagene fra barnehagen til videregående skoler. Det er et stort og viktig oppdrag, sier hun.

Vil ha mer penger til tegnspråklige læremidler

Elisabeth Frantzen Holte er interessepolitisk rådgiver i Norges Døveforbund.

Hun mener 20 millioner kroner er for lite penger.

– Det er en dråpe i havet. Det er et skrikende behov for å øke produksjonen av tegnspråklig materiell og læremidler, sier Holte.

Hun mener det er for få ansatte og knappe ressurser som lager lærebøker og nettressurser for elever med norsk tegnspråk.

– Når en tegnspråklærer ikke har en fysisk lærebok å forholde seg til, er det vanskelig å vite hvilke temaer som må gjennomgås i en skolehverdag, sier hun.

Da blir det norsklæreren sin jobb å lete på nettet etter oppgaver å jobbe med. Dette sier hun skjer daglig for de lærerne som underviser døve og hørselshemmede elever.

– De som underviser døve og hørselshemmede elever ønsker seg primært lærebøker i tegnspråk for hvert trinn og lærerveiledning. Læreboka bør være en fysisk bok med linker til oppgaver på nett eller en iPad, sier Holte.

Håp om en enklere hverdag

Tilbake i klasserommet til Sverre. Han har blitt vant til å leve med å høre dårlig.

– Så lenge jeg klarer å se på munnen mens vennene mine snakker så går det fint. Jeg er god på munnlesing, sier han.

Nå håper han at læringshverdagen skal bli bedre. Men han er usikker på om han personlig kommer til å merke noe særlig forskjell på skolen hans.

Om to år begynner han nemlig på videregående.

– Jeg tenker det er bra med ekstra støtte, for det har vært vanskelig å ha tegnspråkundervisning. Vi vet jo ikke hva vi skal lære fra, sier han.