Arkitektpsykolog Oddvar Skjæveland mener Forus-området står i fare for å bli en samtidsruin.
Det er over 20 000 personer som i dag arbeider på Forus. I løpet av de neste tyve årene kan antall arbeidsplasser i området bli doblet.
Skjæveland tror nye generasjoner arbeidstakere vil forlate Forus til fordel for gåavstand til jobb og at flere bedrifter vi etablere seg nær sentrum i fremtiden.
Les også:
– Oljealderen er på hell. Etterhvert er Forus i ferd med å bli symbolet på det som var i gamle dager. Når det skjer, er Forus så dårlig som bydel at den vil falle helt gjennom, sier Skjæveland.
– Det urbane gode liv
1000 ulike virksomheter har etablert seg på Forus. Mer enn 20 000 arbeider her til daglig. I løpet av de neste tiårene har regionen behov for 67 000 nye arbeidsplasser. Hovedtyngden er lokalisert til Forus-området.
– Mange som ikke ønsker å ha jobb på Forus på grunn av trafikkproblemer med manglende kollektivtransport, vil ønske å bosette seg slik at de kan gå til jobb. Stadig flere store arbeidsgivere i offentlig og privat sektor ønsker å etablere kontoret sitt nær sentrum. En yngre miljøbevisst, bilskeptisk generasjon ønsker det urbane gode liv. De vil slippe å bruke to timer hver dag i trafikkø, men heller ha byopplevelser, mener Skjæveland.
– Hinna/Jåttå symboliserer Stavanger best
De nye boligområdene på Jåttå og Hinna i Stavanger har ny stadion, videregående skole, moderne leiligheter, butikker og næring og dobbeltsporet til sentrum representerer på mange måter det nye Stavanger.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Det er ganske systematisk planlagt. Det er mye vakker arkitektur. Det er en veldig blanding av bolig, næring, skole og kanskje kultur. Hvis vi kaller stadion for kultur. Der er kollektivtransport, der er natur og sjø. Med et slikt resonnement ville jeg kanskje si at Hinna park/Jåttå er det som symboliserer Stavanger best i de neste femten årene, sier arkitektpsykologen.
– Høye skyskraperbygg ved bykjernen
De neste femten årene vil behovet for nye boliger og arbeidsplasser i Stavangert-regionen være stort. Befolkningveksten er større enn forventet. Kommuneplanen som nå er til behandling skal legge føringer for utviklingen.
Skjæveland er skeptisk og mener at byplanleggerne har feil utgangspunkt.
– Slike planer tar etter min oppfatning alltid et feil perspektiv. De forstår ikke hva folk ønsker og vil. De har heller ingen verktøy eller perspektiv som prøver å oppfatte hva befolkningen vil. Kanskje folk vil ha noe som er mer offensivt. Kanskje de vil ha mer av høye skyskarperbygg i nærheten av bykjernen. Kanskje de vil ha større klyngedannelser av næring for å kunne trekke til seg sterke nok fagmiljøer til å jobbe der, Skjæveland.
