Vil at turgåere skal møte ulv

Forskere skal studere hva ulven gjør når turgåere kommer helt innpå den i skogen. Målet er å gjøre folk tryggere.

Ulv på Langedrag.

Forskere skal lokalisere ville ulver og se hvordan de reagerer på at folk går like ved. Ulven på bildet er fra dyreparken på Langedrag og er ikke en del av forsøket.

Foto: Heiko Junge / NPK

– Vi skal gjøre forsøk med enslige turgåere. Og med to personer sammen. Vi skal også ha med hund og se om det endrer dyrenes adferd.

Ulveforsker Ane Eriksen

Ane Eriksen skal lede forsøk der folk skal gå nær ulver innenfor ulvesonen.

Foto: Kristoffer Nordli

Det forteller Ane Eriksen som er prosjektleder for «eksperimentelle nærmøter med ulv».

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet og en del av det skandinaviske forskningsprosjektet SKANDULV.

Forsøkene skal skje i områdene til fire ulveflokker i skogstraktene mellom Hedmark og Värmland. Deriblant i Magnor-reviret nær grensen til Akershus.

Skal gi trygghet

Ulvene skal oppspores ved hjelp av dyrenes GPS-halsbånd. Deretter skal de passeres på femti meters avstand.

Radiomerket tispe fra Osdalsflokken

I ulvesonen er flere ulver blitt fanget og påsatt GPS-halsbånd. Dette gjør at de kan overvåkes og spores. Bildet viser en ulv fra Osdalsflokken som ble radiomerket i 2017.

Foto: SNO

– GPS-en vil vise ulvens nøyaktige bevegelser før, under og etter møtet, forteller hun.

I pilotforsøkene har ulvene trukket seg unna når forskerne har nærmet seg.

Målet er å skaffe mer detaljert kunnskap om hvordan ulven oppfører seg. Dette kan gjøre at folk blir tryggere på å bruke skogene der det er ulv, sier Eriksen.

Vil være redde uansett

Innenfor ulvesonen i Akershus, Hedmark og Østfold er det innbyggere som er redde for å gå eller løpe i skogen.

I Aurskog-Høland synes ordføreren det er bra med forskning på ulven, men Roger Evjen(Ap) er tvilende til at frykten for rovdyret vil forsvinne med ny kunnskap.

Roger Evjen

Ordføreren i Aurskog-Høland synes det er bra at det forskes på ulven, men tror ikke innbyggernes bekymringer vil bli borte.

Foto: Victoria Wilden / NRK

– En del av bekymringen er hva som kan skje med små barn på skoleveien. Det er særlig ulvene som lusker nær bebyggelsen som skaper størst frykt og ikke flokkene langt inne i skogen, sier ordføreren.

Ikke forsøk med barn

Forskningen vil ikke belyse om ulvene kan oppføre seg anderledes mot barn enn mot voksne. Barn skal ikke delta i nærmøte-forsøkene, sier Ane Eriksen.

– Å sende barn inn for å gjøre forsøk alene er naturligvis lite gjennomførbart.

– Det kan være naturlig at ulike rovdyr reagerer ulikt på personer av ulik størrelse. Det vi kan gjøre i forskningsprosjektet er å variere kjønn og størrelse på forskerne som deltar, sier hun.

Er ikke redd

I Skandinavia er det ikke kjent at ville ulver har drept mennesker de siste 200 år. Men i Alaska ble en kvinne drept av ulv under en joggetur i 2010. Dersom det er praktisk mulig vil forskerne også undersøke hvordan ulven reagerer på enslige joggere.

Prosjektlederen ser ikke noe problem med å jogge forbi et sted hvor det med sikkerhet er en ulv.

Ulv

I en studie skal forskere studere hvordan ulven oppfører seg når turgjengere kommer helt innpå den i ulverevirene på Østlandet.

Foto: Per Løchen / SCANPIX

– Erfaringene i vår forskergruppe sier at vi ikke trenger å engste oss, slår hun fast.

Kopieres i andre land

De norske forskerne har innledet samarbeid med kolleger i flere europeiske land som skal gjøre tilsvarende forsøk hos seg.

- Dette gjør at vi kan se om ulven reagerer forskjellig i ulike deler av Europa. Dessuten om rovdyrene i tettbefolkede områder reagerer annerledes enn de som lever i øde skogsområder, avslutter prosjektlederen.