Fakta
Det var nemlig ikke grunnlag for å felle Huitfeldt på grunn av mistillit. Det mener politisk reporter OIav Juven i denne kommentaren:
I et parlamentarisk system er det å felle den sittende regjering på grunn av mistillit det sterkeste virkemiddelet opposisjonen har. Skal bystyrets forsøk på å leke storting bli tatt alvorlig, må det formelle grunnlaget for mistillit være krystallklart. Det er ikke tilfelle i Oslo-politikken.
La oss ta sakene systematisk og starte med den hemmelige avtalen mellom daværende samferdselsbyråd Kari Eliassen og tidligere styreleder i Oslo Sporveier, Bjørn Stordrange. Her er det springende punktet om byrådsleder Fritz Huitfeldt visste at det eksisterte en slik avtale, som har gjort det mulig for Stordranges advokatfirma å fakturere Sporveien for millionbeløp. Nei, slo Huitfeldt fast i den åpne høringen om Stordrange-affæren; han visste ingenting. Stordrange på sin side hadde inntrykk av at Huitfeldt var orientert, men uten selv å ha snakket med byrådslederen. Her burde bystyret ha lagt vanlig rettspraksis til grunn og latt tvilen komme tiltalte til gode.
Når det gjelder skandaleutbyggingen av Frognerbadet, er det åpenbart at byrådsavdelingen med Merete Agerbak-Jensen i spissen har undervurdert inkompetansen i Friluftsetaten. Det er kritikkverdig, men ikke nødvendigvis grunnlag for mistillit. Det er interessant å merke seg at selv Fremskrittspartiets gruppeleder Einar Lonstad kom til samme konklusjon etter at Agerbak-Jensen sto skolerett for samferdsels- og miljøkomiteen i forrige uke. Byrådets mulig slette håndtering av Frognerbad-utbyggingen skal nå granskes av bystyrets eget kontrollutvalg. Å bruke saken som mistillitsgrunnlag før kontrollutvalgets rapport foreligger og hele bakteppet er kjent, er useriøst.
Så til Ullevål sykehus. Her brukte Fremskrittspartiets Svenn Kristiansen støynivået i media som hovedargument da han lanserte sitt mistillitsforslag gjennom Østlandssendingen. Det skjedde få dager etter at helsebyråd Ellen Christine Christiansen hadde sparket styrelederen ved Ullevål sykehus, Karl Glad. Paradoksalt nok mente alle partier i helse- og sosialkomiteen, inkludert Fremskrittspartiet helsepolitiske talskvinne Margaret Eckbo, at Ellen Christiansen gjorde det eneste rette. Siden har mistillitsgrunnlaget blitt vridd over til byrådets manglende evne til å løse pengekrisen ved sykehuset. Da er det forunderlig at mistilliten kommer nå, når ferske tall viser at Ullevål-økonomien er i bedring.
Det leder oss over på det siste argumentet fra opposisjonen, generell mangel på økonomisk styring. Igjen er det merkelig at mistilliten kommer nå. Byrådets statusrapport etter årets åtte første måneder viser nemlig at kommunens underskudd blir mindre enn det man trodde etter årets fire første måneder.
Vi benekter ikke at Høyre-byrådet kan ha gjort klønete ting og at det er grunn til misnøye blant opposisjonspartiene. Spranget fra misnøye til mistillit er likevel langt. Den tilliten som er mest i fare i hovedstaden etter de siste dagers byrådskaos, er nok dessverre velgernes tillit til politikerne.