Bakgrunnen for bekymringssamtalene er stort sett ytringer på Internett som forherliger vold og kontakt med ekstreme islamister. Dette gjelder for eksempel kontakt med personer i den omstridte islamistiske gruppen Profetens Ummah.
– Vi har som mål å komme i kontakt med disse personene så tidlig som mulig i radikaliseringsprosessen slik at vi kan snu dem og tilby en plattform som er bedre, sier forebyggende koordinator Bjørn Erik Øvrum ved Oslo politidistrikt til VG.
Samtlige av personene som er innbrakt til slike bekymringssamtaler er mellom 15 og 25 år. Flertallet har muslimsk bakgrunn, mens et lite antall er etniske nordmenn som har konvertert til islam.
Ifølge VG har noen av dem blitt henvist videre til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
Politiet samarbeider tett med moskeene i hovedstaden, Oslo kommune og kontakter i bydelene. På denne måten kan de lettere fange opp dersom noen er i faresonen.
Får "moralsk sjokk"
Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Foto: FFIIfølge Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt er det ulike og sammensatte årsaker til at enkelte blir radikalisert eller velger å gå inn i militante miljøer.
– Et fellestrekk er at radikaliseringsprosesser gjerne settes i gang av skjellsettende opplevelser eller "moralsk sjokk" som åpner sinnet for nye verdensforståelser eller fiendebilder. Bilder av brutale overgrep mot sivile i konfliktområder kan skape dette. Personer som opplever et moralsk sjokk er sårbare for å bli rekruttert inn i ekstreme miljøer, har Nesser tidligere forklart til NRK.
Det kan også dreie seg om personer som har sosiale problemer, eller som blir rekruttert og påvirket av venner. Slik påvirkning kan gjerne skje via Internett.
Den siste tiden har det vært mye fokus på unge som reiser til Syria for å delta i krigen. Ifølge PST har 30-40 personer fra Norge dratt til Syria for å delta i Jihad-krig de siste årene.
- Les også: Derfor deltar unge muslimer i Jihad
- Les også : Mine døtre sier de er villige til å dø i Syria
Lav terskel
Terskelen for å kalle inn noen til slike samtaler er lav. Dersom politiet mistenker at gutten eller jenta har begått straffbare handlinger kan politiet kreve at de møter opp sammen med sine foreldre til en bekymringssamtale.
Hvis politiet ikke mistenker at noe krminelt har skjedd inviterer de til en frivillig samtale.
– Det kan være personer med identitetsproblemer, eller som søker spenning, og som havner i et miljø som er ideologisk og hvor de føler seg akseptert. Det er ikke ulovlig å ha en ideologi, men det er ulovlig å bruke vold for å uttrykke den, sier Øvrum.
