NRK Meny
Normal

Møter en låst dør hos helsesøster

Barneombudet slakter skolehelsetjenesten i en ny rapport, men helseministeren vil ikke øremerke penger for å sørge for at færre barn møter en låst dør når de oppsøker helsesøster.

Anne Lindboe, barneombudet

Barneombud Anne Linboe sier skolehelsetjenesten fungerer for dårlig, og vil ha øremerkede midler til tjenesten.

Foto: Marius Hauge/Barneombudet

Hele seks av ti barn får ikke den hjelpen de skal av skolehelsetjenesten, viser fagrapporten «Helse på barns premisser», som Barneombudet la fram torsdag.

Ombudet har kartlagt barns helsetjenester, og konklusjonen er nedslående.

– Skolehelsetjenesten fungerer for dårlig, og i noen kommuner er den nesten fraværende, sier barneombud Anne Lindboe.

– Hun er her ekstremt sjeldent

Oda Hals Salvesen

Elevrådsleder, Oda Hals Salvesen mener helsesøster burde ha vært til stede på skolen langt oftere.

Foto: Knut-Martin Løken / NRK
Bent Høye (H)

Helseminister Bent Høie (H) sier de ikke vil øremerke penger for å styrke helsesøstertjenesten.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

På den videregående skolen Heltberg i Oslo er helsesøster til stede en halv dag i uken.

– Jeg er veldig fornøyd med hun vi har som helsesøster, men hun er her ekstremt sjeldent. Det er veldig synd, sier elevrådsleder Oda Hals Salvesen.

Når helsesøster er på plass må møtene med elevene foregå i skolens bibliotek, for hun har ikke et eget kontor.

– Helsesøster burde ha vært her hver dag. Da jeg var på utveksling i USA var det alltid to helsesøstre på plass på skolen. Helsesøster er viktig. Det er en person man kan snakke med når ting er vanskelig, sier medelev Karoline Glad, som møtte en låst dør da hun ønsket å snakke med helsesøster.

Helsesøster ved skolen, Kristine Hartvedt, skulle gjerne hatt mer tid til å følge opp elevene.

– Det er bekymringsfullt. Jobben vår krever at vi har tid, og at vi er til stede, sier hun.

Mangler 1500 helsesøstre

Ifølge Barneombudet mangler det helsesøstre i 1500 stillinger for å nå Helsedirektoratets anbefalte minstenorm for skolehelsetjenesten.

Regjeringen har bevilget 180 millioner kroner til kommunene, nettopp for å styrke skolehelsetjenesten.

– Den foreløpige rapporten fra ett tidsskrift tyder på at det har kommet over 130 nye årsverk i skolehelsetjenesten på grunn av dette. Det er en betydelig forbedring, men vi må få bedre tall og bedre virkemidler, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Det var tidsskriftet Sykepleien.no som tidligere i år skrev at bevillingene hadde ført til ansettelse av 130 nye helsesøstre.

En undersøkelse viste imidlertid at under halvparten av pengene kommunene fikk faktisk ble brukt til å ansette flere helsesøstre.

– Selv om vi ikke har fullstendig oversikt er det grunn til å tro at de første 180 millionene har gått til andre ting. 130 helsesøstre og andre fagpersoner for 180 millioner kroner er altfor dårlig, sier Lindboe.

Ikke tillit til kommunene

Ombudet har ikke tillit til at kommunene prioriterer de frie midlene selv, og ønsker sterkere føringer fra helseministeren.

– Vi ønsker at pengene skal øremerkes, at kommunene må rapportere hva de har brukt pengene til eller at det skal komme en rettslig bindende minimumsnorm for helsesøstre, som gjør at kommunene ikke kan vri seg unna.

Høie vil ikke øremerke midlene til kommunene, og sier at det allerede er sterke føringer for hva pengene skal brukes til.

– Hvis en skal øremerke midler må det basere seg på at vi tydelig vet at pengene ikke blir brukt til det de skal ha blitt brukt til, og det har vi ikke god nok dokumentasjon på, sier han.

– Vi vil satse videre og bygge ut lavterskeltilbudet til barn og unge, som er veldig godt tilgjengelig der det fungerer bra.

Ingen av Oslo-skolene oppfyller kravet

Nina Misvær

Helsesøster og forsker, Nina Misvær, mener helsesøstertilbudet er altfor dårlig.

Foto: Katarina Theis-Haugan / NRK

Helsesøster og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Misvær, fulgte med under framleggingen av rapporten torsdag.

Ifølge henne er det ingen av skolene i Oslo som oppfyller kravet om at det skal være én helsesøster i hundre prosent stilling på 300 elever.

I en e-post til NRK svarer byråd for helse- og sosiale tjenester, Øystein Søreide, at «byrådet prioriterer helsestasjoner og skolehelsetjeneste og har styrket innsatsen med 21 mill kroner i 2014. Vi ser at dette gir resultater i form av økt tilgjengelighet da bydelen har prioritert tjenesten».

Men Misvær mener tilbudet i hovedstaden er langt fra godt nok. Hun er bekymret over at barn i vanskelige situasjoner ikke blir fanget opp tidlig nok, når de møter en låst dør hos helsesøster.

– Det å avdekke mobbing, vold eller seksuelle overgrep tar tid. Hvis vi aldri er der får barna heller ikke tillit til oss, sier Misvær.

– Barna kommer ofte gang på gang med småting, og tester oss. De buser ikke bare ut med store, vonde opplevelser.