Dette rammer særlig psykologiske langtidspasienter, som må stå i lange ventekøer for å komme i gang med behandling.
Rune Lund lider av angst og depresjon. Han har lidd av de samme problemene en gang før, og da tok det to år før han ble friskmeldt. Da Lund ble syk i januar ville han tilbake i behandling hos psykologen som behandlet han forrige gang.
For Lund tok det fire måneder fordi pågangen hos privatpraktiserende psykologer er så stor at nye pasienter må vente til psykologen friskmelder en annen.
- Det å vente på behandling har gjort at vondt ble verre. Det burde ikke være sånn, sier han til NRK Østlandssendingen.
Behovet har økt
Nøyaktig hvor lang ventelisten er for å få tilgang på privatpraktiserende psykologer vet ingen.
Men, i de ti årene siden det sist ble opprettet hjemler har det vært en kraftig befolkningsvekst, og behovet for psykollogisk hjelp har økt.
Rune Frøyland er visepresident i Norsk Psykolog Forening,
- Vi burde hatt langt flere privatpraktiserende psykologer. Privatpraktiserende psykologer har 25 pasient-timer i uken og det er to-tre ganger mer enn det de i det offentlige systemet har, sier han til NRK Østlandssendingen.
- Kapasiteten har økt
I det offentlige systemet har derimot antallet psykologer mer enn doblet seg de siste ti årene.
Men det er kapasiteten til å ta seg av akutte behov som har økt, ikke den kontinuerlige behandlingen som strekker seg over flere år.
Viseadministrerende direktør i helse Sør-Øst Mari Trommald er ikke enig i at langtidspasienter har fått et dårligere tilbud.
- Vi har fått økt kapasitet samlet sett, og det er det samlede tilbudet som er viktig på lang sikt, sier hun.
