NRK Meny
Normal

Naboer møtes i retten over busker og trær

En liten skogbit på Nordstrand blir tema i Oslo tingrett i dag. Et ektepar mener at naboen må kutte ned busker og trær på tomten sin for å slippe til sola. Nå er det høysesong for nabofeider.

Nabokrangel om trær på Nordstrand

TRÆR TIL BESVÆR: Det er disse trærne naboene krangler om. Naboen som bor bak trærne, mener de ødelegger både utsikt og solforhold.

Foto: Fredrik Buer / NRK

Trærne utgjør en del av eiendommens særegenhet der hvor trærne og skogholtet har stått på eiendommen i all tid saksøkte kan minnes.

Fra sakspapirene

Ekteparet mener at naboens trær skygger for sola, og at eiendommen deres dermed taper seg i verdi.

Saksøkte omtaler trærne som «skogen som har vært familiens lekestue i generasjoner» og at de ønsker å videreføre det til fremtidige generasjoner.

De to naboene har ikke greid å bli enige om trærne, og møtes derfor i Oslo tingrett tirsdag og onsdag denne uka.

Ingen av naboene vil uttale seg om saken, men ifølge sakspapirene vil bevis for dyreliv i trærne og på bakken og en solstudie bli lagt fram i retten.

Sesong for klager på trær og busker

Helene Støversten er leder av konfliktrådet i Oslo og Akerhsus, og vil ikke kommentere saken som starter i Oslo tingrett i dag, men uttaler seg på generelt grunnlag. Hittil i år har konfliktrådet i Oslo og Akershus fått inn 34 naboklagesaker. I løpet av ett år utgjør slike saker ca. 10 prosent av sakene de behandler.

– Det er sesongbetont. Når våren kommer, ser man nærmiljøet sitt igjen. Det kommer blader på trærne. Plutselig blir man oppmerksom på det treet som skygger for solen. Den type ting, sier Støversten.

Helene Støversten

Helene Støversten, leder av konfliktrådet i Oslo og Akershus, forteller at nabofeider er noen av de vanskeligste sakene de har. Likevel er det ofte enkle avtaler som skal til for å løse konflikter som kan ha pågått i årevis.

Foto: Eirin Eikås / NRK

Ifølge konfliktrådet dreier naboklagesakene seg om trær og hekker som er for høye eller står for nærme tomtegrensen, parkering, støy, vedlikehold av fellesområder, hunder som er løse, grilling og parkering.

– Det er ting som forstyrrer en når en er hjemme og som man lar seg irritere over.

– Søker hjelp sent

Det er utrolig viktig ikke å bagatellisere dette. Dette skjer på hjemmebane, der man skal hente seg inn og slappe av, og så har man noe som forstyrrer noe voldsomt.

Helene Støversten, Konfliktrådet.

Støversten mener nabofeider er noen av de vanskeligste sakene de har.

– Det vi ofte ser er at folk søker hjelp sent. Det er mye historie, og relasjonen til naboen har blitt veldig dårlig. Det er heller ikke alltid folk er innstilt på å få en avtale.

Men ofte ser de at folks innstilling endrer seg i prosessen. Konfliktrådet snakker først med partene hver for seg, før de møtes til forhandlinger.

– Det å bli eksponert for den andre parts opplevelse av saken kan gjøre noe med en når man er i en trygg ramme, sier Støversten.

Det reduserer livskvaliteten

– Det er utrolig viktig ikke å bagatellisere dette. Dette skjer på hjemmebane, der man skal hente seg inn og slappe av, og så har man noe som forstyrrer noe voldsomt.

Støversten mener det ofte dreier seg om små hverdagsgleder som blir ødelagt.

– Det å sette seg på trappen på en lørdag morgen med en kopp kaffe, men så er det ikke noe sol fordi naboens tre er så høyt.

Selv om å krangle om et tre eller en busk kan virke banalt fra utsiden, er Støversten opptatt av ikke å undervurdere hvordan det er å stå midt i en slik konflikt.

– Det reduserer gleden av å være hjemme og livskvaliteten, og man kan bli utrolig opphengt i hva naboen foretar seg.

Støversten mener det sitter langt inne for mange å inngå kompromisser i nabofeider.

– Det er disse irritasjonsmomentene som kan vokse seg veldig store, og ofte vokser problemene fordi man ikke får til en god dialog, sier hun.

Ender ofte i enkle avtaler

Det er ikke alltid konfliktrådet lykkes, innrømmer Støversten, men ofte er det enkle avtaler som skal til for å løse konflikter som kan ha pågått i årevis.

– Det kan være avtaler om å dele kostnader, at man skal måle opp tomten, at man blir enige om å være høflige, hilse på hverandre eller at man skal støyisolere en vegg.

Støversten har noen enkle råd for å bevare naboskapet. Hun mener man kommer langt med å være høflig, og hvis det skulle oppstå problemer, er det viktigste å søke hjelp tidlig.

– Man kan søke råd hos styret eller sameiet. Hvis ikke det lykkes, og det er ting som tærer, kan man kontakte konfliktrådet.

På Nordstrand har den saksøkte naboen sagt at det kan bli aktuelt å bygge boligblokk på tomta om de blir nødt til å felle skogen. I sakspapirene avviser de at de har slike planer, men skriver likevel at det kan være aktuelt å bruke denne delen av eiendommen til noe annet, hvis skogen forsvinner.

Dersom den siste rest av skog på eiendommen skal kappes ned til bare å være furutrærne slik det anmodes om, og de øvrige trærne i beste fall skal ende opp seende ut som en litt "brutal" utgave av en hekk, så mister skogen sin gjenværende karakter, og det sier seg da selv at alternativ utnyttelse kan bli en realitet i fremtiden.

Fra sakspapirene