NRK Meny
Normal

– Det er en skjebne man deler med mange

Heidi Køhn mistet både sin mann og sin seksten år gamle sønn da tsunamien rammet Sørøst-Asia for snart ti år siden. Nå har hun laget forestilling om sorgen og veien tilbake til livet.

Heidi Køhn mistet både sin mann og sin seksten år gamle sønn da tsunamien rammet Sørøst-Asia for snart ti år siden. Nå har hun laget forestilling om sorgen og veien tilbake til livet sammen med komponisten Marcus Paus.

Forestillingen «Jeg er Ikaros – min vei tilbake til livet» er en del av Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Mens Heidi Køhn står for tekst og idé, har komponist Marcus Paus lagd musikken. Fredag er det urframførelse i Sofienberg kirke.

  • SE VIDEO FRA PRØVENE ØVERST I SAKEN

– Det å miste et barn og det å miste en mann, er noe vi mennesker utsettes for hele tiden, det er en skjebne man deler med mange. Så jeg vil gjerne dele den historien, sier Heidi Køhn til NRK.

Seksten år gamle Simen Køhn og saksofonisten Sigurd Køhn, var to av 84 nordmenn som omkom i de enorme vannmassene.

Forestillingen er basert på boka med samme tittel, som Køhn ga ut i 2011. Tekster fra boka er satt opp mot messeleddet Dies irae fra Den katolske dødsmessen.

En stemme spør «Is this normal?» mens vannet langsomt suges tilbake og blir en fjern hvit stripe i horisonten. Den kommer nærmere og nærmere, og reiser seg i et inferno av lyd, en buldrende, skummende masse. En siste gang snur jeg meg og ser de komme sammen, far og sønn. Jeg løper som et dyr.

Heidi Køhn

Familien var på feriestedet Khao Lak i Thailand da flodbølgen kom 2. juledag i 2004. Dette var et av områdene som ble svært hardt rammet, og akkurat denne morgenen var de på stranda.

Da havet trakk seg tilbake, ble Sigurd og Simen nysgjerrige. De hentet kameraet, og ville nærmere. Heidi ble urolig, og pakket sammen strandsakene. Mens de løp utover, ropte Heidi rasende at de måtte snu. Da var det for sent.

– Jeg har aldri klandret dem, sa hun til VG i forbindelse med bokutgivelsen i 2011.

– Jeg forstår at man blir nysgjerrig - jeg ble det selv - når vannet trekker seg tilbake og fisken blir liggende igjen og sprelle.

Mens hun selv berget livet ved å klamre seg fast til en palmegren, ble sønnen og mannen først funnet og identifisert flere uker senere.

Phuket, Thailand

Mange lette fortvilet etter sine kjære, og hang opp hjemmelagde plakater med bilde og informasjon om de savnede. Dette bildet er fra Phuket.

Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

– Jeg er ikke et offer

Til tross for det store tapet hun har måttet tåle, er Heidi Køhn opptatt av at livet går videre, fordi det må være sånn.

– Jeg er ikke et offer for tsunamien. Jeg er et menneske som reiser seg og går. Dette er noe som vi mennesker erfarer hele tiden. Det handler om å ta sitt kors opp og bære det, sier hun.

– Jeg vil bære det med rak rygg, også for deres skyld. Det ville de ha likt, at jeg står med rak rygg.