NRK Meny
Normal

Klager på fredning av Skuibakken

Idrettslaget Jutul er bekymret for at fredning av hoppbakken kan sette stopper for framtidige aktiviteter og anlegg på sletta nedenfor.

Odd Grette, NM-vinner i Skuibakken i 1975

Odd Grette, NM-vinner i Skuibakken i 1975.

Foto: NTB / Scanpix

I slutten av februar ble det fattet et fredningsvedtak om Skuibakken i Bærum. Det er en historisk hendelse i idretts-Norge. For første gang ble et idrettsmonument fredet av Riksantikvaren.

Fredningsvedtaket vil medføre at det ikke vil bli mulig å få gjort endringer eller tilpasninger av selve området.

I et brev til Miljøverndepartementet klager idrettslaget IL Jutul nå på fredningen

LES OGSÅ: Skuibakken fredes

Bekymret for fremtidig bruk

IL Jutul er bekymret for at fredning av hoppbakken kan sette stopper for framtidige aktiviteter og anlegg på sletta nedenfor.

- Fredningsvedtaket omfatter store områder, som går inn på det som er Skui idrettspark i dag. Området benyttes til mange forksjellige sommer- og vinteraktiviteter, sier Jan Kjetil Paulsen, leder i IL Jutul.

Paulsen hevder at det aldri kommer til å bli hoppet i Skuibakken fremover. Han synes at er en flott skulptur å se på, men allikevel at vedtaket bør modifiseres.

-Vi er bekyrmet for fremtidig bruk og aktivitet i det området. Hvem vet hvilke aktiviteter det er behov for i fremtida, sier han.

Tyveri fra fremtidens ungdom

IL Jutuls syn er også i tråd med vedtaket i kommunestyret i Bærum kommune, der der spesifikt bes om at sletta og tilstøtende områder sikres for idrettsformål.

Paulsen understreker at et fredningsvedtak ikke har noen tidsavgrensning og at dette kan få konsekvenser for fremditige generasjoner.

- Det vil stå som en klam hånd over fremtidige generasjoners bruk av området. Dette er som et tyveri fra fremtidens idrettsaktive ungdom, legger Paulsen til.

- Fredning innebærer ikke fastfrysing

Riksantikvaren understreker at anlegget er fredet primært som vintersportsanlegg, og det vil være mulig å tillate midlertidige strukturer i sommerhalvåret, samt tiltak på sletta som ikke vil være synlige i vinterhalvåret.

- En fredning innebærer ikke en ensidig fastfrysing av tilstanden, men en styrt endring der kulturminneinteressene prioriteres. Etter Riksantikvarens vurdering vil ikke fredningsvedtaket være til hinder for stor bruksfleksibilitet, skriver Riksantikvaren i en kommentar til Østlandssendingen.

De bekrefter å ha mottatt klagen fra IL Jutul og vil behandle denne. Dersom klagen ikke tas til følge, vil den bli oversendt til Miljøverdepartementet.