Vi har mistet oversikten over hvem som sa hva, men en eller flere av de store ørnene i den norske finansverdenen har sagt det: Lån penger så det monner for å få fart på julestria!
Men det er visst ulike oppfatninger om dette i pengebingen. Finansministeren foss-ror, sa vidt jeg kan oppfatte. Sentralbanksjefen er som vanlig taus. Han snakker jo bare en gang om en sak. Kredittilsynet ber oss bare ta det litt med ro. Og dette kommer de med nå, midt i forberedelse til jul da vi så avgjort er i gavmildt humør, både i forhold til familie og venner, selv om vi vet at februar kommer veldig fort med en kaskade av regninger, ikke minst avgifter til Staten som er ubønnhørlig i sine krav.
Verre enn jappetida
Men nå blir vi altså oppfordret til å gå i banken og låne penger til julegaver for å holde hjula i gang i arbeidslivet. Det har vi aldri hørt før fra autoritativt hold og fra folk vi oppfatter som myndighetspersoner. Verre enn i jappetida som døde på sotteseng for 15 år siden, spør du meg. Da ble vi lurt av bankene til å låne penger til å kjøpe om trent alt vi så - og ikke så - fra dyre boliger til børstraktorer og aksjer på børsen. Men lån til julegaver sto ikke på bankenes liste. Det var kanskje derfor bankene gikk på trynet sammen med jappene.
Tidsskille
Det er var kanskje lån til julegaver de glemte i markedsføringen forrige gang, og at det er dette man er i ferd med å rette opp nå. For lån til julegaver må jo være temmelig trygt for bankene. Svært få vil misligholde slik gjeld. Det vil være det samme som å stjele julegavene. På den annen side er oppfordringen om å oppta julegavelån en klar markering av et tidsskille. Nå er det definitiv slutt på de tider da et par polvotter eller en bok var fine julegaver. Når går det i PCer og mobiltelefoner og annen dyr elektronikk til barna, til far og mor og bestemor, og når alle skal ha alt på en gang sammen med ribba og sølvguttene, kan det kanskje være greit å få litt hjelp av banken.
Glemmer julenissen
Slik blir det i kunnskapssamfunnet som vi nå lever i etter at vi har gitt avkall på våre foreldres trauste industrisamfunn. I kunnskapssamfunnet søker vi nye løsninger på alt. Årets snarvei til en gledelig jul går gjennom døra til banken med de lave renter. Snart glemmer vi både julenissen og juletfreet og krybben og stjernen over Betlehem. Jakten på erstatninger går i rekordfart, og lykken er kanskje en ny mobiltelefon på størrelse med et frimerke?
Moralsk heksejakt
Samtidig merker vi at ropet etter moral hyles ut med fariséisk patos. Aldri i vår tid har vi opplevd så mye snakk om mangel på etikk og moral, forsøk på den rene heksejakt på syndere, enten det er i oljebransjen eller blant regjeringens medlemmer. Vi fryder oss over avsløringene og gleder oss til straffen. Men ønsker vi orden på sakene, at anstendig moral skal få råde igjen? Neppe. Så nå låner vi penger til julegavene, ikke for å sikre at naboen har jobb også neste år, men for å henge med i gallopen. Byen største annonseavis har jo kunngjort flere ganger at årets julehandel skal bli tidenes kjøpefest, og hvem våger å melde avbud?
God helg!