NRK Meny
Normal

– Jeg hadde ikke levd i dag uten nye lunger

Lungetransplanterte Yina Chan (40) berømmer det norske helsevesenet, men håper enda flere leger vil bli positive til organbevarende behandling.

Yina Chan i Stiftelsen Organdonasjon
Foto: Henriette Platou

En ny undersøkelse viser at organer kan gå tapt fordi leger ikke vil starte organbevarende behandling hos døende pasienter. Én av fire leger er i tvil eller vil ikke starte den behandlingen som er nødvendig for å ta vare på en pasients organer.

– Jeg synes det er synd at disse legene vegrer seg, fordi det kanskje kan frarøve noen muligheten til å få nye organer, sier Yina Chan fra Rælingen, informasjonskonsulent i Stiftelsen Organdonasjon.

Stort behov

Det er et stort behov for organer i Norge. Mange står i kø for å få ny lever, lunger, hjerte eller nyrer.

– Dessverre ser vi at flere dør mens de står i kø, sier Stein Foss, som er transplantasjonskoordinator ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og som har kartlagt legers holdninger.

I fjor døde 35 pasienter som ventet på transplantasjon.

– Derfor blir jeg litt bekymret når jeg ser resultatene av undersøkelsen, sier Foss. Han ønsker at så mange som mulig sier ja til organdonasjon.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Donorkort-app

Donorkort finnes både digitalt (til smarttelefon) og ved å ha en lapp i lommeboken eller vesken.

Foto: Stiftelsen Organdonasjon

Ble helt frisk

Det gjør Yina Chan også. Hun fikk nye lunger i 2009, etter å ha blitt gradvis dårligere gjennom flere år. Legene trodde hun led av sarkoidose som gjorde at lungevolumet gradvis ble mindre.

– Jeg var veldig, veldig syk, så syk at jeg var pleiepasient lenge. Jeg ble kvalt litt hver dag, forteller Chan.

Siden hun var så dårlig, var hun blant dem som ikke sto i transplantasjonskø veldig lenge.

– Jeg hadde flaks, fordi det kom inn lunger som passet til meg. Legene vurderer alltid ut fra medisinske behov hvem som skal få organene de får inn, i tillegg til at det må være en fysisk match, forteller Chan. Det betyr at lungene rett og slett må passe fysisk til pasientens kroppsstørrelse. En liten kvinne kan ikke nødvendigvis få transplantert lunger fra en stor mann.

I dag er hun helt frisk og lever som normalt.

– Jeg er til og med blitt verdensmester i tennis, utbryter hun gledestrålende. Det skjedde i fjor, under VM for transplanterte i Sør-Afrika.

Når håpet er ute

Stein Foss

UNDERSØKT HOLDNINGER: Stein Foss er transplantasjonskoordinator ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Foto: Nina Didriksen / NRK

I undersøkelsen svarer tre av fire leger (75 %) at de kan tenke seg å starte organbevarende behandling når det ikke er noe håp for pasienten. Men på spørsmål om de vil avslutte respiratorbehandlingen fremfor å vente til det er klart om pasientens organer kan brukes i transplantasjon, svarer 33 prosent av legene at de oftest eller iblant ville gjort det.

Undersøkelsen er foretatt blant 435 intensivleger og kirurger. Stein Foss er én av de fire som står bak undersøkelsen, publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

– Organbevarende behandling er det vi gir etter at man har gitt opp håpet for pasienten og har sluttet med livreddende behandling, og frem til vi kan si at pasientens hjerne er totalt ødelagt, forklarer Foss. Hjernen må være helt ødelagt for at organene skal kunne brukes til transplantasjon.

– Det er litt urovekkende at hele 33 prosent svarer at de velger å avvikle respiratorbehandlingen i stedet for å vente til man vet at hjernen er ødelagt, sier Foss.

Håper på bedre opplæring

– Det er selvfølgelig dumt at enkelte leger kvier seg for å sette i gang organbevarende behandling, men jeg er likevel glad for at vi er så strenge med kriteriene for donasjon i Norge, sier Yina Chan.

Hun mener Norge har et godt og oversiktlig system for organdonasjoner.

– Med mer satsing på opplæring av helsepersonell tror jeg de 33 prosentene vil bli færre i fremtiden, sier Yina Chan.