NRK Meny
Normal

I ferd med å sirkle inn ransmenn

Ransbølgen i hovedstaden skaper frykt. Nå mener Stovner-politiet at de er i ferd med å sirkle inn flere av gjerningsmennene.

Ranet to ganger

Birk Wangberg og Johan Reiso Smedsrud skulle bare ta bussen da de ble en del av ransstatistikken. To av ranerne til Johann og Birk er tatt, men flere på frifot. Derfor føler de seg fortsatt utrygge.

Etter en voldsom ranshelg i midten av oktober satte politiet på Stovner ned en arbeidsgruppe som skulle konsentrere seg om å få bukt med alle ranene som blusset opp igjen.

 Anne Alræk Solem

Anne Alræk Solem.

Foto: Thomas Martinsen / NRK
John Roger Lund

John Roger Lund.

Foto: Elin Martinsen / NRK

I den lokale ransgruppen sitter det 6-7 faste politifolk. I tillegg kommer ekstra bemanning til og fra. Oppdraget til ransgruppa er å oppklare ran og å avverge nye ran.

– Det vi ser som et mønster er at ranerne er unge, norske statsborgere, med ikke-vestlig bakgrunn. Vi tror at personene har behov for penger, blant annet for å dekke inn narkotikagjeld, sier Anne Alræk Solem, etterforskingsleder, Stovner politistasjon.

Hun sier mange kommer fra et narkotikamiljø. I tillegg ser enkelte ut til å mene at det er kult å rane. Sosiale forskjeller i Groruddalen er også en årsak politiet nevner.

I ferd med å sirkle inn gjerningsmenn

Bare i oktober var det i gjennomsnitt nesten fire ran om dagen. 20 av de var i Groruddalen. Mange av ranene har skjedd langs ruta til 31-bussen eller langs Vestli-banen. Som regel er det 2-5 gjerningsmenn og de kommer plutselig på offeret i områder der det er dårlig belysning.

– Vi er i ferd med å sirkle oss inn mot de vi tror er gjerningsmenn. Vi håper at vi i løpet av noen uker kan få større kontroll på disse ranene, sier John Roger Lund, stasjonssjef, Stovner politistasjon.

  • Stovner politistasjon oppklarte 39% av ranene i fjor
  • Hittil i år har Stovner politistasjon oppklart 47% av ranene
  • I resten av Oslo er oppklaringsgraden 18%

John Roger Lund oppfordrer alle som mistenker at man har en raner i nærheten å ta kontakt slik at politiet kan komme ransbølgen til livs.

– Det kan være naboer, kamerater eller foreldre. Vi har gode metoder for å ta vare på anonymiteten.

Det er i stor grad dyre mobiltelefoner som blir tatt fra ungdom. Disse omsettes for eksempel i butikker som reparerer datautstyr og telefoner. Ranerne får mellom 500 og 1000 kroner for en verdifull telefon.

– De vet hvor de skal gå for å bli kvitt dem raskest mulig, sier John Roger Lund.