I felles kamp mot radikalisering

Martine Jahre, som selv er fra Lommedalen i Bærum, etterlyser et bredere mangfold i norske ungdomsorganisasjoner.

– Vi må klare å nå ut og rekruttere andre enn oss selv. Hvis jeg står på stand tiltrekker jeg meg jo andre som ser ut som meg selv. Vi må innse at vi har et ansvar for å fange opp unge frustrerte menn og kvinner før de søker seg til ekstremistiske grupper, mener hun.

I to måneder har Jahre og deltakerne i LNUs utvekslingsprosjekt "Right to participate" sett på hva ungdom selv kan gjøre for å forebygge ekstremisme og radikalisering.

– Som en del av 22. juli-generasjonen har jeg ofte spurt meg selv om noe kunne vært annerledes om Breivik hadde blitt fanget opp av en ungdomsorganisasjon på et tidlig tidspunkt, sier Jahre.

Ulik bakgrunn, felles strategier

Sammen med Ane Standal Thoresen fra Norge og Laura Matalaka og Mwanaisha Ngare fra Kenya arrangerer Jahre denne uka ungdomskonferansen "Ekstremt engasjert".

I Kenya lever innbyggerne med daglig terror fra ekstreme grupper i hjemlandet, og virkeligheten ligger langt unna Norge. Deltakerne mener likevel at mange av mekanismene er de samme når ungdom søker seg til voldelige ekstremistgrupper.

– En av de grunnleggende faktorene vi har sett er en søken etter identitet. Det har ikke noe å si om det er høyreekstremisme eller ekstrem islamisme, ofte er radikaliseringsprosessene de samme, sier Jahre.

Tilhørighet viktig

Mwanaisha Ngare fra Youth Empowerment Project i Kenya kommer fra Mombasa der terrororganisasjonen al-Shabaab har sterk grobunn, blant annet på grunn av sosiale vilkår.

– Mange som søker seg til gruppa har konvertert og er sårbare for feilaktig kunnskap om islam, sier hun.

– Men vi har flere andre grupperinger, fra forskjellige religioner. De fleste føler seg undertrykt eller diskriminert, de ønsker å hevne seg på noe myndighetene har gjort mot dem. Så dette handler ikke bare om religion.

– Må forhindre utenforskap

En av de inviterte paneldeltakerne til konferansen, er Zamran Ahmad Butt, leder i Islamic Cultural Centre (ICC) Ungdom. Han mener en slik konferanse er viktig for å styrke samarbeidet og åpenheten på tvers av organisasjonene.

– Den største utfordringen i Norge i dag er utenforskap og sosial ekskludering. Det ser vi en økende tendens til, spesielt rettet mot den muslimske minoriteten. Mange unge norske muslimer føler islamdebatten tett på kroppen og mange er utrygge på sin egen identitet. Derfor må vi sørge for at alle er inkludert og vi må opplyse storsamfunnet om at forebyggingsarbeidet er et felles ansvar, sier Butt.