Hopp til innhold

Her skal tunnelbyggerne grave opp Oslo

Bislett og nedre del av Grünerløkka er områdene der ulempene for naboene trolig blir størst når Oslo skal bygge ny T-banetunnel.

Bislettgata

ÅPEN BYGGEGROP: Mellom Bislett stadion og Bislet bad må den nye T-banetunnelen etter alt å dømme bygges fra overflaten.

Foto: OLAV JUVEN / NRK

Vanskelige grunnforhold gjør at tunnelen etter alt å dømme må bygges i åpen byggegrop disse stedene, ifølge Ruters planprogram for ny T-banetunnel gjennom sentrum, som nå er på høring.

– Det er to utfordringer på strekningen, og det er Bislettbekken og Akerselva. Der er det veldig dypt til fjell, sier leder for infrastruktur i Ruter, Halvor Jutulstad.

– Da må vi bygge i løsmasser, og standard måte å gjøre det på er å grave fra overflaten og bygge en kulvert. Ellers på strekningen er det fjell, slik at vi kan bygge en vanlig fjelltunnel.

Åpne byggegroper ny sentrumstunnel

ÅPNE BYGGEGROPER: De brune feltene er der Ruter for seg at gravingen må skje ovenfra. Å bygge tunnelen videre østover fra Tøyen er ikke aktuelt før etter 2030.

Foto: Ruter

Nybrua stasjon

På Bislett beskriver planen en 500 meter lang åpen byggegrop i Bislettgata mellom Bislett stadion og Bislet bad. Det vil også være behov for et riggområde i tilknytning til arbeidet med ny T-banestasjon.

Også ved Nybrua nederst på Grünerløkka blir det stasjon. Stasjonen var tidligere tenkt på Olaf Ryes plass, men er flyttet 500 meter nærmere sentrum.

Her skisserer Ruter en åpen byggegrop nederst i Trondheimsveien.

Trondheimsveien

ÅPEN BYGGEGROP: Nedre del av Trondheimsveien.

Foto: OLAV JUVEN / NRK

– Men vi må også se om det er andre måter å bygge på når vi nå skal gå videre med detaljerte studier. Det er mulig å bygge i løsmasser uten å grave fra overflaten.

Må dere rive bygninger?

– I de planene vi har laget nå, ser det ut som vi slipper å rive bygninger, men det vil være noen utfordringer. Vi kommer til å gå under noen bygninger og må se på hvordan vi kan forsterke dem, sier Halvor Jutulstad.

Stenger plasser

Ifølge planen kan torg, parker og åpne plasser være aktuelle som riggområder og dermed være utilgjengelige i anleggsfasen, slik mange nordmenn på dansketur har opplevd på Kongens Nytorv under bygging av metroen i København.

Halvor Jutulstad

PLANLEGGER TUNNEL: Leder for infrastruktur i Ruter, Halvor Jutulstad.

Foto: Birgitte Heneide / Birdy

– Det er veldig vanskelig å bygge ny infrastruktur i sentrum uten at det merkes. Noe av det vi skal se på, er hvordan vi kan bygge dette på mest mulig skånsom måte.

Og gevinsten når tunnelen står ferdig er åpenbar.

– Ny tunnel gir oss mulighet til å kjøre mye oftere på alle grenbaner, kanskje hvert femte minutt. Vi har én tunnel i dag, og det er en flaskehals i systemet.

– Med to tunneler får vi dobbel kapasitet i T-banesystemet, konstaterer Halvor Jutulstad i Ruter.

Byggeplass i mange år

At Oslo sentrum vil være byggeplass i mange år, er ikke noe Ruter legger skjul på.

– Både Fornebubanen, ny Majorstuen stasjon, nytt regjeringskvartal og ny regiontogtrasé mellom Oslo S og Lysaker, inkludert oppgradering av T-banestasjonen på Nationaltheatret, er større prosjekter som må koordineres med ny T-banetunnel, heter det i utredningen, som også trekker fram alle trikkeprosjektene.

Alle de nevnte prosjektene vil i anleggsperioden medføre store inngrep og ha stor konsevenser for bymiljøet.

Ruters planprogram for ny T-banetunnel.
Illustrasjon av hvordan Ruter ønsker seg t-banestasjonen på Bislett.

Bislett stasjon: Slik ser Ruter for seg T-banestasjonen ved Bislett stadion.

Foto: Ruter/Placebo Effects AS