NRK Meny
Normal

Epic Movie

Hva skal man med en klokke uten visere eller en komedie som ikke er morsom? Tomheten i filmindustrien kommer til syne i parodifilmen Epic Movie.

Fra filmen Epic Movie
Foto: Photo credit: John P. Johnson

Epic Movie

Regi. Jason Friedberg, Aaron Seltzer

I rollene: Jayma Mays, Adam Campbell, Kal Penn, Jennifer Coolidge, Faune A. Chambers

1

 Nok en parodifilm

Hvis man driver et filmstudio i California, bør man vel aldri undervurdere publikums stupiditiet og elendige smak, men her føler jeg vi begynner å nærme oss.

Jeg er usikker på hvem som egentlig vil få noe ut av å se Epic Movie, den siste filmen i en tilsynelatende endeløs rekke av parodifilmer. Jeg har kommet ut av tellinga over hvor mange av disse filmene jeg egentlig har sett, men jeg er sikker på at de kommer oftere enn jeg går til tannlegen.

  

Fra filmen Epic Movie
Foto: Photo credit: John P. Johnson

 

Forutsigbar crazykomedie

Det er vel meningen at den skal gjøre litt godlynt narr av alle de storslåtte romertallfilmene som har kommet de siste årene, men det er bare rot.Det de har gjort, er å gjenskape scener fra Narnia-filmen, Snakes on a Plane, Da Vinci-koden og X-Men, pluss noen til. Fem eller seks ganger bryter de ut i hip hop-dansing i Ringenes Herre-kostymer.

Vitsene består stort sett av at noen får puppa i fleisen og at damene har glemt å barbere leggene. På slutten av filmen dukker det opp en fyr som ligner på Borat. Dette er en crazykomedie som er forutsigbar, og altså ikke særlig crazy likevel. Jayma Mays som spiller hovedrollen er jo litt søt. Og Jennifer Coolidge er flott! Ellers er det ganske langt mellom talentene.

 

Fra filmen Epic Movie
Foto: Photo credit: John P. Johnson

 En oppbyggende opplevelse

Det er synd at det ikke finnes bra parodifilmer, det burde være plass til denne type lavpannede komedier. Det er ikke lett å holde tunga rett i munnen når man driver med denne typen low brow-humor. En film som dette bør være både idiotisk og barnslig, men det er ikke det samme som å være dum og umorsom.

Dette er en komedie som ganske enkelt mangler humor. Det eneste salgsargumentet her er gjenkjennelsesfaktoren fra andre filmer.

Om vi skal forsøke å være litt positive her i kringkastinga, kan vi jo se på dette som en oppbyggende opplevelse. Dette er som et besøk på et gamlehjem eller en tur til et fattig land; de har det mye, mye verre enn oss. Slikt kan sette ting i perspektiv, og i beste fall gi en viss styrke. Jeg følte meg i hvert fall temmelig smart, der jeg satt og ikke lo.