– Det som er morsomt med dette kjøkkenet, er at det bidrar til å fortelle hele kjøkkenets kulturhistorie, sier Audun Eckhoff, direktør på Nasjonalmuseet.
I museets lager i Oslo er seks kasser på vei inn gjennom døra. Kassene kommer fra Tyskland og inneholder over hundre deler som skal bli til et komplett kjøkken på kun åtte kvadratmeter.
– På 20-tallet fikk vi en ny prioritering av kjøkkenet. Det skulle være et innbydende sted, og man skulle kunne arbeide effektivt. Frankfurter-kjøkkenet, som ble utviklet i Tyskland, ble utgangspunkt for alt vi kjenner til av moderne kjøkkener. Også det vi kaller OBOS-kjøkken, sier Eckhoff.
Studerte hvordan kvinner jobbet
Designeren og arkitekten bak det hele er Margarete Schütte-Lihotzky.
– Hun intervjuet alle mulige grupper, men først og fremst hjemmeværende kvinner og kvinneorganisasjoner. Så observerte hun hvordan de beveget seg i kjøkkenet, sier Denise Hagströmer, seniorkurator på Nasjonalmuseet.
På bakgrunn av det laget hun en plan for hvilke elementer som burde stå hvor, for eksempel fant hun ut at arbeidsbenk og oppvaskkum burde være ved siden av hverandre.
– Det er jo interessant å vite at hun selv aldri hadde laget mat. Dette var første gang hun satte seg inn i et arbeidskjøkken og hvordan det kunne fungere, sier Hagströmer.
Stilles ut om tre år
Frankfurter-kjøkkenet skal være ferdig restaurert til åpningen av det nye Nasjonalmuseet i 2020.
Foreløpig er kjøkkenet det eneste av museets mange gjenstander som allerede har fått sin faste plass i det nye bygget.