Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige

I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy.

Mus

MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte.

Foto: Peter Parks / AFP

Rettspsykiater Værøy har brukt mus til å forske på hvorfor noen tyr til vold.

Sammen med en internasjonal forskergruppe har Værøy jobbet med å finne biologiske markører hos 16 mennesker som soner forvaringsdommer for mord og mishandling på Ila fengsel i Oslo.

Det var forskning.no som først omtalte saken.

Henning Værøy

OPPSIKTSVEKKENDE: Rettspsykiater Værøy har samarbeidet med en internasjonal forskergruppe.

Foto: Mari Sand Malm / NRK

– Vi var på jakt etter en biologisk markør som kunne skille aggressive mennesker fra andre, sier Værøy til forskning.no.

Funnet kobling

Værøy er psykiater og seniorforsker ved Avdeling for psykiatrisk forskning og fagutvikling ved Akershus universitetssykehus.

Ifølge forskning.no er biologiske markører målbare spor i kroppen som brukes til å gjenkjenne en tilstand eller sykdom.

Værøy har samarbeidet med en internasjonal forskergruppe.

– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.

16 innsatte, de fleste av dem fra Ila fengsel har vært med på studien.

– Det vi ser er at den tradisjonelle måten å reagere på med aggresjon fungerer bra for de fleste. Det er et hormon som sørger for at binyrene skiller ut kortison, som gjør at man blir veldig aggressiv. Kortisol er stresshormonet og aggresjon er en enorm stressreaksjon, forklarer Værøy.

– Ble raskt aggressive

Forskerne så nærmere på dette. Antistoffet binder seg til hormonet et annet sted hos de kriminelle enn hos andre.

– Dette er et lite, men første skritt på veien til å finne biologiske markører for aggresjon.

Videre ga de stoffet til mus.

– Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy.

Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS.

Utgangspunktet for forskningen er en studie fra 2005, som knyttet sosial adferd til uvanlig høye verdier av et antistoff som binder seg til kroppens egne hormoner og regulerer konsentrasjonen av kortisol i blodet, skriver forskning.no. Kortisolnivået i kroppen stiger når vi utsettes for stress.