Hopp til innhold

– Skjønner ikke alvoret

Flere ransmenn får hjelp fra oppfølgingsteam for å komme på rett kjøl igjen. Men for noen er det ennå for tidlig å innse hva de har gjort galt, sier Pål Ebberstad.

Pål Ebberstad

Pål Ebbestad er leder av oppfølgingsteamet på Manglerud politistasjon og har hatt tett kontakt med flere av ranerne som har blitt tatt den siste måneden. Han sier det ennå er for tidlig å forvente at de skal skjønne alvoret i det de har gjort.

Foto: Daria Zoric / NRK

Mandag gikk Oslopolitiet ut med ranstallene for november. 27 av ranerne er enten siktet eller mistenkt, og tolv av dem er under 18 år. På Manglerud har de vært i kontakt med to av dem.

– Når gjerningsmannen er under 18 år vil forholdet bli anmeldt, og det blir tatt avhør av vedkommende. I dette tilfellet sitter de i forvaring, og sakene havner mest sannsynlig i rettsvesenet, sier Pål Ebbestad til NRK.

Ebbestad er leder av et oppfølgingsteam på Manglerud politistasjon, og har vært i kontakt med to av ranerne, som begge er 17 år. De har takket ja til hjelp fra teamet.

– Skjønner ikke alvoret

Pål Ebberstad

Pål Ebberstad, leder for oppfølgingsteamet på Manglerud politistasjon.

Foto: Daria Zoric / NRK

– De skjønner ennå ikke alvoret, det er for tidlig, og de er for unge. Akkurat nå er de i et kjempevakum og er veldig distanserte i forhold til gjerningene de har gjort, sier han.

Ebbestad har vært i kontakt med mange ranere i sine tre år i oppfølgingsteamet, og presiserer at de jobber på samme måte som før.

– I disse høstmånedene ser vi at ransstatistikken pleier å gå litt oppover, hvorfor, det vet vi ikke, men vi har ikke hatt noen krisemøter om dette for å si det sånn, sier han.

Han mener guttene ennå ikke er modne nok til å møte ofrene.

– De har det ikke bra, men de er ikke klare til å innse hva de har gjort. De sier de skjønner alvoret, men alt peker på at de ikke gjør det, sier Ebbestad til NRK.

– Trenger ikke fengsel

Oppfølgingsteamet er et samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Tilbudet finnes også andre steder i landet.

Når gjerningspersonene har samtykket til å få hjelp, prøver de å kartlegge de unges evner og drømmer til å fastslå hvilken vei de skal ta videre. Samtidig som de jobber med forskjellige statlige instanser.

– Deretter starter vi opp tiltak som er knyttet til familie og skole, og til tider hobby og fritid. Målet er å fylle opp tiden for å gi ungdommene noen plussopplevelser, sier Ebbestad til NRK.

De samarbeider også med både konfliktrådet og foreldre.

– Noen foreldre blir bekymret, mens andre blir sinte på barna sine. Flere foreldre tar det veldig alvorlig og jobber med barna i etterkant, forteller han.

Bruker Konfliktrådet

Han sier at det tar en stund å få de unge til å innse alvoret i det de har gjort. Flere saker havner i konfliktårdet, og under disse møtene har han sett anger.

– Det er også mye av grunnen til at vi bruker Konfliktrådet. Gjerningsmannen møter offeret og kan gjenopprette balansen, sier lederen for oppfølgingsteamet.

Ebbestad sier at en beklagelse fra gjerningsmannen også gjør mye for offeret.

– Slike møter er ofte veldig sterke. Gjerningspersonen får også gjort opp for seg selv, og det er mye anger og fortvilelse.

Han tror ikke det riktige er å plassere de unge i vanlige fengsler.

– Vi har altfor få plasser til ungdom som trenger å bli beskyttet mot seg selv og omverdenen. Det er vedtatt å bygge et ungdomsfengsel på østlandet, men det letes fortsatt etter tomter.

– Hører ikke hjemme i vanlige fengsler

Ebbestad forteller at det er få som faller tilbake til kriminalitet etter hjelp fra teamet.

– Modellen oppfølgingsteamet bruker baserer seg på et strukturert og gjensidig forpliktende samarbeid, og det vet vi fungerer for ungdommen. De får tett oppfølging og det er det de trenger, sier han til NRK.

Tidligere har advokat John Christian Elden, som har hatt flere unge ranere som klienter, sagt at de unge som blir plassert i fengsel ofte blir mer rustet for videre kriminelt arbeid.

– Han mener at det å sette de inn i et vanlig fengsel er ikke bra for unge under 18 år. Det er også fortvilende at for eksempel 15-åringer blir plassert på glattceller, det er de ikke modne nok til, presiserer Ebbestad til NRK

– Det er brutalt å sitte på en celle uten noen ting og isolasjonen bidrar til at flere utvikler angst, avlsutter politimannen.