Hopp til innhold

- Brad Pitt er rosinen i pølsa

Brad Pitt er dustete og overivrig i filmen «Burn After Reading, som ifølge NRKs anmelder er en rotete og ufokusert film.

Brad Pitt i "Burn after reading".

Brad Pitt er rosinen i pølsa i «Burn After Reading», ifølge Ivar Winther.

Foto: Foto/Copyright: SF Norge AS

Tittel: Burn After Reading

Regi: Ethan Coen og Joel Coen

I rollene: George Clooney, John Malkovich, Frances McDormand, Tilda Swindon, Brad Pitt, Richard Jenkins

Terningkast: 4

Tilbake i det farsepregede og gøyale hjørnet

Det er lenge siden brødrene Ethan og Joel Coen har fått alt til å klaffe på film. De fikk jo Oscar for beste film for fjorårets blytunge «No Country for Old Men», men denne oscaren fikk de nok mest for lang og tro tjeneste som filmmakere. For selv om denne filmen absolutt hadde sine kvaliteter, var den langt fra komplett.

Denne gangen er de tilbake i det farsepregede og gøyale hjørnet. «Burn After Reading» er en bekymringsløs komedie, den samler en stor gjeng av flotte skuespillere, og den er ganske bra.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Ethan (venstre) og Joel Cohen

Brødrene Ethan (venstre) og Joel Cohen har regissert «Burn After Reading».

Foto: MARK BLINCH / REUTERS

Desperat etter kosmetisk kirurgi

Et kjennetegn ved Coen-brødrenes filmer, er at de handler om hverdagsmennesker som roter seg borti kriminalitet og ofte prøver de seg på utpressing. Så også med «Burn After Reading». Vi blir presentert for en kompleks, men ganske lettvint historie:

En hemmelig agent får sparken fra CIA, en CD med sensitiv informasjon kommer på avveie, en sjalu ektemake leier en privatdetektiv, en dame trenger desperat penger til kosmetisk kirurgi, en haug med mennesker bedrar partnerne sine, og som vanlig i en Coen-film får vi et ytterst klønete forsøk på bli rik i en fei.

Dette er den type film man gjerne vil se om igjen, ikke fordi den er så fantastisk bra, men fordi det er umulig å holde styr på alle detaljene.

Brad Pitt rosinen i pølsa

»Burn After Reading» er stappfull av glimrende navn. George Clooney pleier jo vanligvis å tviholde på sin særegne coole og slepne stil, men når han spiller i Coen-filmene, slipper han seg mer løs. Her viser han fram sider han ellers holder seg for god for. Han er promiskuøs og nevrotisk, og en sleip fyr, men vi heier på ham likevel.

Frances McDormand gjør mye av den samme tingen som hun gjorde da hun spilte gravid politikvinne i Fargo, bare tatt mye lenger ut. Hun er fryktelig morsom og komplett umulig å mislike. John Malkovich er en skuespiller som er uhyre teknisk dyktig, og han briljerer som vanlig. Han går rundt og er rasende gjennom hele filmen, og vi ser at rynkene hans kan anta tusen forskjellige former.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Tilda Swinton (venstre), John Malcovich og Brad Pitt

Tilda Swinton (venstre), John Malcovich og Brad Pitt.

Foto: Nathan Denette / AP

Engelske Tilda Swindon er som vanlig vakker som det fineste porselen, men her spiller hun en iskald, vemmelig og grådig furie. Dette er filmens minst overbevisende og minst morsomme rolle.

Rosinen i pølsa er Brad Pitt, han er helt hakkandes, med piggsveis og treningstøy. Han er en overivrig og dustete triminstruktør med et utsoppelig humør som sier alt han tenker. Dette er sannsynligvis den mest corny rollen Brad Pitt har gjort. Det er liten tvil om at disse skuespillerne hadde det gøy da de holdt på. Men er det like gøy for oss?

Rotete og ufokusert

Jeg har ingen problemer med å la meg sjarmere av dette, men «Burn After Reading» er rotete og ufokusert. Jeg hadde jo et lite håp om at dette skulle være en smart og morsom film, som også hadde hjerte, eller et tydelig menneskelig midtpunkt. Sånn som «Fargo», «The Big Lebowski» eller «Raising Arizona», men jeg er redd de tider er over.

Jeg opplever at Coen-brødrene har kjørt seg fast i sin egen formel, og selv om de er uhyre dyktige, føles ikke dette lenger særlig friskt. «Burn After Reading» er tidvis fryktelig morsom, dialogen sitter som et skudd, og vi blir grundig overrasket minst én gang. Men den er ikke på noe tidspunkt spennende. Vi får litt følelsen av at skuespillerne har hatt en slags kosetime, der alle har fått lov å utvikle hver sin spinnville rollefigur, og gitt mer eller mindre beng i handlingen.

Kommer du til å se «Burn After Reading»? Kommenter nedenfor!