Hærland skole

På Hærland skole i Eidsberg leker elevene i skolegården. Men skolen trenger så store oppgraderinger, at nå risikerer den å bli nedlagt. Dermed kan det bli tomt i skolegården om noen år.

Foto: JON-FREDRIK KLAUSEN / NRK

Når grendas midtpunkt forsvinner

Siden 2012 har 275 skoler med hundre eller færre elever blitt lagt ned i Norge. Flere frykter at nedleggelsene vil skade grendene i Norge.

Jon-Fredrik Klausen byline

Ifølge tall fra Utdanningsforbundet er det 851 skoler i Norge med færre enn hundre elever, ofte kalt grendeskoler. Navnet kommer av at disse skolene som regel ikke ligger inne i tettstedene, men ute i grendene.

Bare i 2016 ble 42 skoler lagt ned i Norge. 34 av disse hadde hundre eller færre elever.

Tarjei Helland er høgskolelektor i samfunnsfagsdidaktikk og stipendiat ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har sin teori om hvorfor det blir lagt ned så mange grendeskoler i Norge.

– Jeg tror det handler om økonomi. Det å drifte små skoler kan fremstå som dyrt per elev for små skoler har gjerne små klasser, og da mange ansatte per hode. Også tror jeg at man ser at det på veldig små skoler kan være vanskelig å bygge opp det miljøet man ønsker, både på lærer- og elevsiden, slik at det fungerer godt både faglig og sosialt, forteller han.

Ble ikke godt mottatt

16. februar 2017 ble en rapport lagt frem i Eidsberg kommune i Østfold. Rapporten handlet om kommunens skolestruktur og viste at de fire grendeskolene i kommunen trengte oppussing. I rapporten ble det presentert tre mulige løsninger på problemet.

Den minst lønnsomme løsningen var å pusse opp alle de fire skolene. Nummer to var å legge ned noen av skolene, men beholde en eller to. Løsningen som kunne sørge for mest sparte penger var å legge ned grendeskolene og bygge en ny skole i kommunens sentrum, Mysen.

Rapporten i Eidsberg ble lagt frem for kommunens innbyggere på et allmøte, men innholdet ble ikke tatt godt imot. Flere fryktet at kommunene ville gå for en nedleggelse av grendeskolene, og det ble derfor arrangert et fakkeltog. En av dem som deltok var Svein Syversen i Eidsberg SV.

– Det er viktig å ha en skole som kan være et pulserende hjerte i miljøet. Hvis skolen blir nedlagt, så vil vi miste det viktigste elementet i bygda, og da ønsker ikke folk å bo her, sier Syversen.

Svein Syversen i Eidsberg SV.

Svein Syversen mener at grendeskolene er viktige for å holde liv i bygda.

Foto: JON-FREDRIK KLAUSEN / NRK

Han gikk selv på en stor skole og mener ikke at alt er bedre på bygda. Han bekymrer seg likevel for utviklingen med at bygdeskolene forsvinner.

– Det er mange bygder rundt om i Norge. Det er ikke tettsteder og byer det er mest av. Å ta vare på bygdene er viktig, og det blir sterke følelser blant bygdefolket når det kommer et slikt forslag. Det er viktig å tenke på det gamle ordtaket: «by og land, hand i hand,» sier Syversen.

Ser både positive og negative sider

En av grendeskolene i kommunen er Hærland. Her går det 85 elever. Elleve av dem går i femte klasse. I dag har klassen vært på biblioteket for å låne bøker til en oppgave. Derfor har de tatt en litt tidligere lunsj enn vanlig.

Kontaktlæreren for klassen, Veronica Vesttorp, spør barna om hva de skal gjøre for moren sin på kvinnedagen, og kakebaking og barnepass kommer opp som noen alternativer. Med så få elever får alle muligheten til å delta i samtalen.

Hærland skole

Hærland skole er en av fire grendeskoler i Eidsberg.

Foto: JON-FREDRIK KLAUSEN / NRK

Når vi prater med Vesttorp etter lunsjen, forteller hun at det er både positive og negative sider ved så små skoler som Hærland.

–Det positive er at det er et lite miljø, der alle kjenner alle. Mange elever føler seg trygge i små miljøer, men det kan også være negativt noen ganger. I tillegg kan det være negativt at det er et så lite fagmiljø. Et annet problem på små skoler er at det er knappe resurser, sier hun.

Til slutt kan det ende med at grendeskolene i kommunen blir lagt ned, men det vil ikke skje enda. Og elevene som går på skolen i dag, vil neppe bli påvirket. Men elevene i Vesttorps klasse synes likevel at det vil bli leit dersom den legges ned etter deres tid på skolen.

– Det er dumt, for det er ikke så mye mobbing på disse små skolene, forteller Anders Langvik Carlsen.

Hans klassevenninne Seline Elisabeth Sætran Sandberg har gått på en større skole tidligere. Hun synes den lille skolen er best.

Anders Lagnvik Mikalsen og Celine Elisabeth Sentran Sandberg

Anders Langvik Carlsen og Seline Elisabeth Sætran Sandberg går i samme klasse på Hærland skole.

Foto: JON-FREDRIK KLAUSEN / NRK

–Jeg gikk på en stor skole, men da jeg kom hit, følte jeg at jeg var litt mer velkommen, forteller hun.

På den store skolen gikk hun i klasse med nesten 30 elever. Overgangen til 10 klassekamerater på Hærland var derfor stor.

– Men det er veldig deilig. Hvis man trenger hjelp, så får man det mye fortere, også er det ikke så mye støy.

Kontaktlærer Vesttorp er enig i at det blir mer tid på hver elev på de små skolene.

– Den største forskjellen er voksentettheten. Her er vi én kontaktlærer på hver klasse og et snitt på ti-elleve elever i hver klasse. Men oppgavene her og på en større skole er de samme. Vi skal drive god undervisning. Om vi er på lille Hærland skole eller på en stor skole, så er målet det samme, påpeker hun.

Gode erfaringer i Tønsberg

I 2013 la Tønsberg kommune ned to av sine skoler. Begge hadde færre enn hundre elever. Kommunen gjennomførte da en skolereform, forteller ordfører i kommunen, Petter Berg.

– Vi gjorde dette for å unngå kutt i skolene. Vi ønsket at det ikke skulle gå utover det faglige miljøet, for det er ofte en utfordring på små skoler. Svakere elever får for eksempel bedre tilpasset opplæring på større skoler, sier han.

Petter Berg

Ordfører i Tønsberg, Petter Berg forteller at de ikke har hatt problemer etter at de la ned grendeskolene i kommunen.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Kommunen har nå fått erfare hvordan en skolenedleggelse kan påvirke elever, foreldre og nærmiljøet. Ifølge ordføreren har det gått knirkefritt.

– Vi har hatt bra resultater i skolen, og lærere og elever er fornøyde. Det har heller ikke påvirket lokalmiljøet. I en av de små grendene våre er det et idrettslag der barna møtes på kvelden. Nedleggelsen har heller ikke påvirket tilflytningen, sier Berg.

– Bedre for barna

En som kan bli påvirket dersom Hærland legges ned, er May-Britt Aukland. Hun har barn som går på skolen i dag, men også barn som ikke har startet på skolen enda.

May-Britt Aukland

May-Britt Aukland sier hun vil flytte fra bygda dersom skolen blir lagt ned.

Foto: JON-FREDRIK KLAUSEN / NRK

– Det er mye bedre for barna våre å gå på en liten skole. Det er veldig oversiktlig på en liten skole der alle kjenner alle og alle blir sett hver dag. Elevene blir fulgt mer opp. I tillegg er elevene mer trygge på hver lærer, fordi det ikke er så mange å forholde seg til, sier Aukland.

Hun forteller at hun flyttet til bygda på grunn av miljøet og skolen og understreker at hun trives god i bygda. Selv tror hun en nedleggelse kan få store konsekvenser.

– En skolenedleggelse vil ha stor betydning, ikke bare for elevene, men for foreldre og hele lokalmiljøet. Kanskje mister vi innbyggere?

– Hva gjør du dersom skolen blir lagt ned?

– Da tenker jeg at jeg flytter. Det gjør jeg. Vi flytter et annet sted. Vi tar med hele hurven og reiser, forteller Aukland.

– Folk ønsker å bo i tettstedene

Drøye seks kilometer fra skolen, i Eidsberg rådhus, møter vi ordfører Erik Unaas. Han har snakket med mange ordførere rundt i landet om nedleggelse av grendeskoler. Han tror det er på grunn av fraflytting fra grendene at de lokale skolene blir lagt ned.

– Det er først og fremst fordi flere ønsker å bosette seg i tettstedene. Det sørger for at færre barnefamilier bor i grendene. Jeg tror at nesten alle steder der diskusjonen dukker opp, er det fordi det er færre som går på skolene.

Erik Unaas

Eidsberg-ordfører, Erik Unaas har også lagt merke til utviklingen der grendeskoler blir nedlagt.

Foto: Kjell-Olav Nordberg

Mange av dem som er negative til en nedleggelse av grendeskolene, frykter at det vil føre til døden for lokalmiljøene. Denne frykten deler ikke ordføreren.

– Noe av det aller fineste i Eidsberg kommune er at vi har levende grender. Så er en av oppgavene å sørge for at det forblir liv i grenda, selv om skolene skulle bli lagt ned. Man ser at det er en nasjonal bølge, så det er lite en ordfører i Eidsberg kan gjøre med det, forteller han.

De seks siste årene er det som oftest små skoler som har blitt lagt ned. Unaas mener dette er en utvikling som vil fortsette, uansett hvem som sitter i regjering.

– Så gjelder det å gjøre det beste ut av det. Det viktigste er at elevene får gode oppvekstvilkår og trives i skolen, slik at de lærer enda bedre, kan fullføre videregående og kanskje ta utdanning etter det, sier han.

Skeptisk til skoleforskning

Lektor Tarjei Helland jobber med forskning på skoler. Han mener det ikke er mulig å si at det er en fordel eller bakdel ved alle grendeskoler. Men han mener det kan finnes noen fellestrekk.

– Noe av det positive er at det er oversiktlige miljøer og man kan oppnå at alle kjenner alle. Små skoler kan sørge for at lærerne har et godt blikk for hver enkelt elev. Det er også en fordel at de er tett på lokalsamfunnet, slik at skolen kan få en sentral plass i nærmiljøet, sier han.

– Hvis vi skal se på det problematiske med små skoler, så er det at hvis skoler blir for små, så kan miljøet for elevene bli for lite. Det er viktig å ha et stort nok miljø for den faglige og sosiale læringen i skolen. Også er det viktig at miljøet er stort nok til at elever kan finne noen de liker å være sammen med, påpeker han.

Noe av forskningen på skoleresultater i forhold til skolens størrelse viser at større skoler ofte har bedre resultater, forteller høgskolelektoren. Han mener allikevel at man skal være forsiktig med å bruke denne forskningen når man vurderer om man skal legge ned en liten skole.

– For eksempel vil det nok være sånn mange steder at de store skolene ligger i tettsteder der arbeidsmarkedet tiltrekker seg foreldre med høyere utdanning i større grad enn de små grendene gjør. Og vi vet at foreldrenes utdanningsnivå har størst påvirkning på elevenes resultater, sier Helland.

Synkende elevtall

Hærland skole

Mange er redd for at grendene forsvinner, dersom skolene blir lagt ned.

Foto: JON-FREDRIK KLAUSEN / NRK

Tilbake i Eidsberg møter vi rektor på Hærland skole, Ida Røise Bye. Hun forteller at både økonomien og elevtallet er utfordrende på den lille skolen.

– Elevtallet er synkende, og vi er allerede en liten skole. Vi får færre elever neste år enn vi hadde i år, og vi har færre elever i år enn vi hadde i fjor. Så det går én vei med elevtallet, dessverre. Vi har penger til det grunnleggende, men det er ikke rom til så mange krumspring. Når vi har dekket én lærer i hvert klasserom, så er det lite penger igjen.

På spørsmålet om hun tror bygda rundt skolen kan bli påvirket, mener hun det er opp til lokalmiljøet å holde grenda ved like.

– Det vi er opptatt av, er gode skoler. Det står ikke i mitt budsjett at jeg skal holde liv i grenda. Men jeg tror det er nok ildsjeler som kan holde dette i gang.

Ida Røyse Bye og Veronica Vesttorp

Rektor Ida Røyse Bye og kontaktlærer Veronica Vesttorp mener begge to at det ikke er skolens oppgave å ta vare på grendene.

Foto: JON-FREDRIK KLAUSEN / NRK

Det er kontaktlærer Veronica Vesttorp enig i.

– Jeg tror det er så mange ildsjeler i denne grenda her som kan holde fast i det som er av tradisjoner, korps, 4H og så videre. Uavhengig om skolen er her eller ikke. Det er jo litt synd at mange grendeskoler blir lagt ned, i og med at det er en del miljøer som mister det samlingspunktet. Men det er jo ikke skolene som er ansvarlige for å holde liv i grendene heller. Til syvende og sist er det et økonomisk spørsmål. Det koster mer å drive en skole med få elever enn det gjør å drive en større skole, sier hun.

Tilbake på Høyskolen i Oslo spør vi Tarjei Helland om han tror det kan bli slutt på skoler med under hundre elever i Norge. Det tror han ikke vil skje.

– Det virker veldig rart om vi i Norge, med så spredt bosetting som vi har, skulle klare å drive et skolesystem der ingen skoler har færre enn hundre elever. Det ville vært helt feil vei å gå, avslutter han.