Montasje
Foto: Christian Nicolai Bjørke

– Mine barn blir nok de siste som får smarttelefon

De jobber med barn som opplever eller utfører nettovergrep. Hva gjør det med dem som foreldre?

Det er 4. april, 2018. Klokken nærmer seg ni om morgenen.

Hans Thomas Revhaug slår den svarte kappa om seg i Halden tingrett. Den erfarne advokaten er klar for en ny rettssak.

Samtidig kommer en mann i 30-årene inn i rommet. Han har posete joggebukser og for stor t-skjorte. Mannen er tiltalt for ulike seksuelle overgrep mot 58 mindreårige jenter – de fleste mellom 12 og 16 år gamle.

Bistandsadvokater Hans Thomas Revhaug (stående) og Nikolai Dericq Paasche

Bistandsadvokatene Hans Thomas Revhaug (stående) og Nicolai Dericq Paasche representerer en rekke mindreårige jenter i Halden tingrett.

Foto: Christian Nicolai Bjørke

I løpet av de neste ukene skal bistandsadvokat Revhaug få høre hvor lett det var for den tiltalte å komme i kontakt med barn på nettet. Han skal også få lese noen av meldingene som mannen har sendt til ulike jenter:

1. august 2016

NN: wow du er pen og deilig

2. august 2016

NN:Deilig du er

6. august 2016

NN:Bare synes
du er knullbar:) aner ikke aldern din men haha:-)

Men Revhaug er ikke bare advokat. Han er også far til to gutter i tidlig skolealder. Mange av dem som jobber med overgrepsutsatte barn i det daglige – dommere, advokater, psykologer, politibetjenter – har barn selv.

Hvordan påvirker det mamma- eller papparollen?

Barna må vente på mobiltelefon

De første dagene i retten er over. Advokat Hans Thomas Revhaug lener seg tilbake i den svarte skinnstolen på kontoret i Fredrikstad sentrum. På veggen henger det et bilde av to gutter som holder skolesekken foran seg og smiler.

– Barna mine blir nok ikke de første som får smarttelefon. Heller de siste, sier han.

På dette kontoret har han stadig besøk av foreldre som har oppdaget at barna har blitt kontakt av overgripere på nettet. Det slår ham hvor rolige mange er.

– Jeg hadde gått i kjelleren eller klikka helt. Men det er lite hat og dører som smeller.

Ifølge en skandinavisk undersøkelse utført av TNS Sifo i 2016, er norske foreldre mer på vakt mot nettovergrep enn danske og svenske foreldre. Revhaug mener tilgjengeligheten man har til barn i dag er «helt syk»:

– Før måtte overgripere oppsøke barna fysisk, få dem med seg til et sted, kanskje lokke med godteri og risikere å bli sett av andre. I dag kan de sitte og teppebombe barn med meldinger, sier han.

Ble paranoid etter barnehage-nekt

Advokaten har snakket med barna sine om at de må si ifra til ham hvis noen ukjente forsøker å få kontakt med dem. Å henge over dem når de bruker nettet, har han ikke tro på. Det er også budskapet når han holder foredrag på foreldremøter.

– Jeg tror det er viktigere å gi dem en god ballast hjemmefra enn å forsøke å løpe etter dem på nettet, sier han.

Revhaug tror jobben hans har gjort ham mer bevisst på at overgrep også kan skje med barna hans. Han husker en episode da sønnen nektet å gå i barnehagen, og ikke ville si hvorfor. Etter å ha brukt mye tid på å få han til å snakke om det, viste det seg at han var lei seg fordi han ikke klarte å klatre i klatrestativet.

– Jeg ble helt paranoid. Men om jobben min har gjort meg mer eller mindre paranoid enn andre voksne, er jeg usikker på.

Lar ikke barna være alene

Politiadvokat Anette Steen i Øst politidistrikt har i snart ti år ledet etterforskninger av overgrep mot barn, men har ikke vært involvert i rettssaken i Halden tingrett.

Hjemme har hun barn i tidlig skolealder.

– Jeg tror nok jeg er mer restriktiv sammenlignet med andre foreldre, sier hun.

Steen sier at jobben hennes gir henne et godt innblikk i hva som skjer på nett. Det gjør at hun tar noen forholdsregler når barna bruker det.

– Jeg prøver å passe på at de ikke sitter alene på rommet med en telefon eller en Ipad. Det skal foregå i et åpent rom, slik at jeg har mulighet til å følge med, sier hun.

Hele verden på barnerommet

Politiadvokaten peker på at hun som liten kunne gå på rommet sitt og høre på en kassett eller lytte til radio alene. I dag kan overgripere ved hjelp av app-er nå helt inn på barnerommet.

– Hvis et barn tar med seg en telefon på rommet i dag, så tar det også med seg nøkkelen til hele verden, sier hun.

Da er det lett for foreldre å miste kontroll.

– Dette sier jeg ikke for å skremme, men sånn er virkeligheten. Vi har sett eksempler på overgripere som maser hele tiden og gjør kvelden og natta utrygg for barna, sier hun.

Politiadvokat Anette Steen

Politiadvokat Anette Steen tror hun er mer restriktiv enn andre foreldre.

Foto: Christian Nicolai Bjørke

I saken som har gått i Halden tingrett, har politiet søkt igjennom alle sosiale app-er på telefonen til den tiltalte mannen. Politiet mente han hadde brukt noen av dem til å komme i kontakt med mindreårige. Her er lista:

  • Snapchat
  • Skype
  • Meowchat
  • Kik
  • Instagram
  • Jodel
  • Musical.ly
  • Decate
  • Kiwi
  • Ask.fm.

Det er mye å følge med på for vanlige foreldre. Selv om politiadvokat Steen tror at kunnskapene fra jobben gjør henne bedre rustet, understreker hun at nettovergrep er et svært komplisert felt og kan skje med hvem som helst – også barna til noen som jobber i politiet.

– Man har ikke automatisk mislyktes som forelder hvis et barn har sendt bilde av tissen sin til en fremmed. Vår oppgave som forelder er å veilede barna våre rundt dette og skape trygghet og tillit slik at de betror seg til oss hvis noe skjer, sier Steen.

Har blitt beinhard på aldersgrenser

Flere foreldre opplever at barnet blir utsatt for nettovergrep. Samtidig opplever noen foreldre at det er barnet deres som er overgriper.

Christian Lunde-Hanssen er psykologspesialist ved Sykehuset Østfold, og har de to siste årene jobbet med et behandlingstilbud for disse barna.

– Vi får sakene tett innpå livet, og det er klart at det påvirker meg som forelder. En konsekvens av det er at vi forholder oss strengt til aldersgrenser, både på sosiale medier, filmer og tv-spill, sier han.

Åpenheten lønner seg

Lunde-Hanssen har to barn, en gutt på 14 år og ei jente på 10 år. Psykologspesialisten snakker jevnlig med dem om konkrete, anonymiserte episoder han har opplevd på jobben. Siden det ikke handler om noe barna hans har gjort, mener han det er lettere å få en god diskusjon med dem.

– Det er et vanskelig tema som man må trene på å snakke om. Før jeg begynte å jobbe med barn og overgrep, kunne jeg også ta meg i å si at «dette tar kona», sier han.

Christian Lunde-Hanssen

Psykologspesialist Christian Lunde-Hanssen tror jobben påvirker hvordan han er som far.

Foto: Christian Nicolai Bjørke

Åpenheten har gitt resultater. Lunde-Hanssen forteller at datteren opplevde at en jevnaldrende spurte om hun ville se på tissen hans.

– Da stilte hun seg opp og svarte at pappaen hennes jobbet med det der, at det var ulovlig og at hvis han gjorde det igjen så ville hun politianmelde ham. Det var en såpass tydelig tilbakemelding at han ikke kommer til å spørre igjen på en stund, sier Lunde-Hanssen.

– Hadde du vært en annerledes forelder om du ikke hadde hatt denne jobben?

– Ja, absolutt. Jeg hadde sikkert flekset på aldersgrensene, for jeg kommer fra en fleksibel familie, sier Lunde-Hanssen.

Dommen

Denne uka falt dommen i saken mot mannen i 30-årene fra Buskerud. Han ble dømt til 14 års forvaring og til å betale til sammen 585.000 kroner i oppreisning til fem av de fornærmede jentene. Dommen ble skjerpet ettersom mannen tidligere er dømt for voldtekt og to tilfeller av seksuell chat.

Forsvarsadvokat Knut A. Øvergaard varsler at de kommer til å anke straffeutmålingen.

– Vi synes straffen er for streng ut fra det han er dømt for, sier han.

Øvergaard understreker at mannen også ble frikjent på sju av 69 punkter.

– Han er lettet for at han blir frikjent for de mest alvorlig punktene om vold og trusler. Det er en bør av hans skuldre, men han står fortsatt fast på at han er dømt for forhold som ikke har funnet sted, sier Øvergaard.

Pedofil foran PC-en
Foto: Aleksander Rønning / NRK