Wilsemedaljen til folkedans-entusiast

Wilsemedaljen deles ut av et utvalg, bestående av representanter for Borgarsyssel Museum, Østfold Historielag og Fortidsminneforeningen Østfold. Carl Einar Kure er leder for Wilseutvalget. Han forteller hvem det er som kan vinne denne medaljen.

–Den deles ut til personer som har utmerket seg i forhold til kultur eller historie i Østfold.

Og det er nettopp det utvalget mener at Eidsvold har gjort.

–Hun har gjort et stort arbeid for folkedans, sier han.

Medaljevinneren selv var veldig glad etter overrekkelsen.

–Det er veldig overveldende, og veldig morsomt. Spesielt for jeg vet hva som er bakgrunnen for tildelingen og hva som er kriteriene for medaljen, forteller hun.

Opptatt av springdans

Eidsvold vant prisen for sitt arbeid med folkedans, og hun har arbeidet mye med å arrangere kurs og seminarer innenfor denne dansesjangeren. Men det er spesielt arbeidet med springdans hun brenner for.

–For eksempel har jeg dokumentert den med eldre folk som kan denne dansen. Også har jeg snakket med dem, for det er ikke bare selve dansen, men alt rundt den. Deretter har jeg prøvd å føre det videre til andre. I tillegg har jeg jobbet mye med å få den gamle musikken i bruk, forteller Eidsvold.

–Skal gi inspirasjon

Wilsemedaljen har blitt delt ut gjevnlig etter den første gangen i 1953. Prisen er ment til å gi inspirasjon, forteller Kure.

–Den skal gi inspirasjon til folk som holder på med historisk-kulturelt arbeide i fylke, og den viser at det settes pris på det arbeidet de gjør.

Under utdelingen av medaljen fikk tilskuerne også en oppvisning i folkedans. Dansegruppa Bull fra Sarpsborg stod på scenen, en gruppe som er ganske alene innen for sin sjanger. Det er nemlig ikke så mange andre ungdommer som driver med folkedans slik som Bull, forteller Eidsvold. Hun syns det er veldig trist.

–Dansen er en del av vår kulturarv, og kan bare tas vare på ved å være i bruk. Det er viktig å ha eget ståsted i egen kultur, for å kunne møtes andres kultur med respekt. Dette gjelder både når man er i utlandet, og når man tenker på de nye kulturene som har kommet til vårt land. For hvis man kjenner til den kulturen vi har, da kan man møte hverandre i stor respekt, avslutter hun.