Ragnar Foss i Østfoldpolitiets gruppe for ungdomsrelaterte problemer sier det som skjer med en del ungdom i deler av Fredrikstad nå minner mye om noe som skjedde for 15 til 20 år siden – da med ungdom som identifiserte seg med tankegods langt ut på høyresiden i politikken.
– Man 'klikker' seg, for å si det slik, sier Foss.
Kjenner det igjen
– Vi ser unge mennesker med et dårligere dybdespråk og forståelse, som på grunn av disse problemene bruker sterke ord når de er ute. Det blir mye små konflikter av dette, og man skiller seg ut.
– Og vi ser at noen av disse utvikler seg videre, og veldig ofte ser det ut til at de blir presentert for et verdenssyn som er mye enklere enn det de må forholde seg til i hverdagen. Så blir de borte for oss på ungdomsavsnittet, og kommer tilbake senere med veldig svart-hvite verdensbilder, eller sterk religiøsitet.
– Den beste forebyggingen er å inkludere dem på forhånd, og at alle snakker et språk alle forstår, viser erfaringene Foss har gjort.
Les også:
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Har noe å lære
Førsteamanuensis Rania Maktabi ved Høgskolen i Østfold blir i Fredriksstad Blad i dag sitert på at Vesterelven i Fredrikstad er som Akerselva i Oslo. I avisens leder trekkes konklusjonen at byen har 'noe nær en utklekkingsanstalt for unge, radikale muslimer'.
Les også:
Det er tolkninger Maktabi fraskriver seg, men hun sier sentrumsområdene i Fredrikstad må ta høyde for at de kan hente gode erfaringer fra skoler og etater i blant annet Oslo Øst.
– Man kan dra mye lærdom fra andre som har vært gjennom sentrumsproblematikken, og jeg mener det har vært underkommunisert at Fredrikstad kommune har tatt imot en forholdsvis høy andel familier som er blitt integrert, sier Maktabi.
– Nå er dette koblet til en radikalisering av ungdom. Nå kjenner vi til at to unge menn, som vi kjenner til har tilknytning til Fredrikstad, har dratt til Syria. Den ene er død, han døde i fjor, og den andre kom tilbake nå nylig.
– Det er den vinkelen Fredriksstad Blad har ønsket å dra fram.
Ingen utklekkingsanstalter
– Men fins det radikale utklekkingsanstalter i Fredrikstad og Østfold?
– Nei, det tror jeg ikke, svarer Maktabi.
Krigere fra opprørsgruppen ISIL marsjerer gjennom den syriske byen Raqqa. Gruppen er knyttet til al-Quaeda, og antas å ha operert i Syria i månedsvis. De knyttes også til destabiliserende vold i Irak. De er en del av bildet som er langt mer komplisert i Syria enn de som drar dit enten selv forestiller seg eller har blitt ledet til å tro, mener Rania Maktabi.
Foto: Uncredited / ApFoss presiserer at politiet her ikke bare er lovens lange arm, men også en instans som samarbeider med et 30-talls andre offentlige institusjoner, som skoler.
– Vi tror ikke at det fins noen utklekkingsanstalt her, er svaret til Foss.
– Det sterkeste verktøyet for radikalisering som fins, er internettet. Vi tror det finnes noen på et litt høyere nivå enn de yngste som kan rettlede og vise folk vei til disse nettstedene, men det er nettet som er den sterkeste faktoren.
– Jeg vil tro det er individbasert, og jeg støtter Foss i det om at det er individer som radikaliseres, legger Maktabi til.
– Som oftest har de nok ikke gått lenge nok i skolen. Jeg ser veldig tydelig at for dem som har gått den løypa som skolen er, det flotteste sikkerhetsnettet vi har, så er faren ved å stå uten jobb og uten kjennskap til kulturkoder redusert.
Vet ikke hva som egentlig skjer i Syria
– Det er nok de som kommer forholdsvis opp i åra, som ikke får det bufferte det gir å gå i skolen, som radikaliseres. Man føler seg utenfor et samfunn som tok dem imot, hvis de kom hit som eldre. Man har idealiserte tanker om hvordan det er i Midtøsten.
– Hvorfor drar de til Syria? Hva tror de at de bidrar til?
I Fredrikstad sentrum kan de med hell dra veksel på erfaringene som er gjort i Oslo Øst når det gjelder å ta seg av marginalisert ungdom, mener Rania Maktabi ved Høgskolen i Østfold.
Foto: Bård Halvorsen / HiØ– Jeg tror rett og slett at de har veldig dårlig kjennskap til hva denne konflikten dreier seg om, svarer Maktabi.
En av de store feilene de gjør, er å tro at de drar som norsk ungdom gjorde på 30-tallet, for å delta i borgerkrigen i Spania i kampene mot Franco's fasciststyrker.
– Også i Syria er det et diktatorisk regime som undertrykker folket, men mange av opprørsgruppene er like diktatoriske. Mange av gruppene er i seg selv fascistiske, de støttes av radikale muslimske grupperinger som får pengestøtte fra Saudi-Arabia, Qatar og andre oljerike stater.
– Det drives en slags stedfortreder-krig i Syria, det er langt mer komplisert enn en kamp mot en ond diktator.
Bekymringsfullt
Foss er også bekymret for de barna som faller utenfor systemet, men det er grunnleggende sett ikke noe nytt i det som skjer nå.
– Jeg er bekymret for alle unge som ikke finner et fotfeste i mitt politidistrikt, sier Foss.
– Det har alltid vært en viss prosent som gjør det, og akkurat nå er det mest fokus på muslimske grupper. Men vi har unger i alle grupperinger som faller utenfor, og som vi må jobbe tverretatlig for at de skal finne fotfestet igjen og greie å gi dem et verdenssyn som er litt mer sammensatt en de blir tildelt.
