Fanget Turbo (2) i hjemmelaget felle etter 200 netter med spaning

For åtte måneder siden forsvant den lille blandingshunden Turbo (2) ut dørsprekken hos eieren i Bovallstrand på den svenske vestkysten.

Det ble starten på et langvarig og søvnløst detektivarbeid for Unn Gravdal og mannen Snorre Selmer. Spioneringen involverte hjemmelagede feller, kyllinglever og tusenvis av kilometer i bil.

– Vi har vært ordentlige spanere, sier Gravdal, som til vanlig arbeider som lærer i Halden.

Neglisjerte hunder

Det hele startet da svensk politi kom over 15 neglisjerte hunder i en utslitt rønne. Hundene ble fraktet til hundepensjonatet Sand i det lille tettstedet Ed, som Gravdal og Selmer driver.

En av hundene var Turbo, en krøllete, nervøs liten blandingshund som aldri hadde vært utenfor rønna han ble funnet i.

Med tiden ble Turbo en trygg og glad hund, og eierne av hundepensjonatet bestemte seg for at det var på tide å finne en ny eier til ham. Men høsten 2017 rømte Turbo fra den nye eieren da en dør sto åpen.

Eieren ringte til ekteparet på hundepensjonatet, som bestemte seg for å begynne å lete. Lite visste de da om hvor omfattende letearbeidet skulle bli.

Ble mer og mer en villhund

Så å si hver eneste natt i nesten åtte måneder har Unn Gravdal og Snorre Selmer kjørt fra Ed til Bovallstrand, og tilbake igjen på morgenen. Det har blitt rundt 200 netter og mellom 3.000 og 4.000 mil.

– Vi kan telle på én hånd de gangene vi ikke har vært der, sier Gravdal.

Turbo ble stadig vekk observert av innbyggerne i Bovallstrand, men ingen klarte å nærme seg hunden. Etter hvert som vinteren kom, fikk Turbo en adferd som minnet mer og mer om en villhund.

Gravdal og Selmer måtte bruke list for å forsøke å fange ham.

– Snorre er en sånn Reodor Felgen-type, og lagde en kjempestor håv som vi heiste opp over et matfat fylt med godbiter, sier Gravdal.

Det ble mange bomturer. Og én fangst av de helt sjeldne.

Brisen svenske på tur

Gravdal forteller om en gang Turbo nærmet seg håven, og ektemannen dro i utløseren. Men i siste sekund ombestemte hunden seg og kom seg unna. Hundedetektivene satt slukøret tilbake. Da hørte de at det kom noen svensker fra den lokale puben. De stoppet og kikket på matfatet, og den ene la seg ned på alle fire i penbuksa og lot som han spiste.

– Da så vi på hverandre, nikket og dro i utløseren! Vi så ikke ansiktet hans fra bilen, men de andre lo som bare det. Det var ganske skøy, sier Gravdal.

Tau gjennom bilruta

Ekteparet fortsatte å eksperimentere med feller. De satte opp en inngjerding med godbiter lagt på rekke og rad slik at hunden skulle lokkes inn. Innerst var det en stor skål med kyllinglever og annet snadder.

Foran inngangen var det en skyvebom som ble utløst av tau. Bak noen containere satt Snorre i en bil og holdt fast i tauet.

På andre siden av gata satt Unn i bilen for å gi et avtalt signal når Turbo hadde gått tilstrekkelig langt inn i inngjerdingen. Da skulle Snorre trekke hardt i tauet slik at skyveporten slo igjen.

– Endelig!

Natt til søndag var Turbo på ferde igjen rundt inngjerdingen, men Gravdal sleit med å se om hunden var langt nok inne til at de skulle dra igjen bommen. Til slutt tok de sjansen.

Spente gikk de bort for å se. Der sto Turbo og slafset i matfatet.

– «Endelig», tenkte jeg da! Etter alle disse månedene og timene vi har ventet og spanet. Det går ikke an å beskrive den følelsen, sier Gravdal.

– Hvorfor har dere vært der nesten hver natt?

– Fordi vi er engasjerte i dyr og fordi vi var Turbos første eiere. Vi har et hjerte for dyr og synes det er veldig spennende å ha dem rundt oss. Nå kjenner vi bare på en enorm lettelse og takknemlighet overfor alle som har bidratt i letinga, sier Gravdal.

Da Turbo ble funnet, var pelsen full av floker. Utover det er han i overraskende god form.

– Han har fått stor selvtillit etter å ha klart seg selv i mange måneder. Nå er han hos oss på hundepensjonatet, men etter hvert skal han tilbake til eieren sin, sier Gravdal.