Så langt i krigen har rundt 85.000 ukrainere fått kollektiv beskyttelse i Norge, de aller fleste av dem i de to første åra, mens ankomstene er omtrent halvert i år.
Mottaksleder ved Nasjonalt ankomstsenter Britt Schaffenberg ser en endring fra de som kom i starten, til de som kommer nå.
– De ukrainske flyktningene som kommer nå er sykere enn de var i begynnelsen av krigen og har større pleie- og omsorgsbehov, sier Schaffenberg.
Britt Scharffenberg er mottaksleder på Nasjonalt ankomstsenter. Hun jobber i selskapet Link, som drifter senteret.
Foto: Tomas Berger / NRKDet er nå på det jevne 500 personer på ankomstsenteret, som er første oppholdsstedet for asylsøkere som kommer til Norge, med en kapasitet på 850 overnattingsplasser.
Her gjennomføres det samtaler med UDI, politi og det gjøres helsesjekk av de som kommer.
Nedgang etter september
Det kommer nå i snitt 50 ukrainske flyktinger til Norge hver dag, langt færre enn i fjor da det kom flere ukrainske krigsflyktninger til Norge enn til de andre Nordiske landene til sammen.
UDI antar at det er innskjerpingen av reglene for ukrainske flyktninger det siste året som har hatt virkning.
Tallet har sunket ytterligere etter at regjeringen i september sluttet å gi kollektiv beskyttelse til ukrainere fra de vestlige delene av landet.
De som kommer fra Ukrainas seks vestlige regioner, får nå ikke automatisk opphold i Norge.
– Vi står i en ekstremt uforutsigbar situasjon, sier direktør i UDI Snorre Sæther.
Foto: Tomas Berger / NRK– Nå vurderer vi søknaden om beskyttelse fra disse områdene individuelt. Det gis ikke lenger en automatisk midlertidig kollektiv beskyttelse, sier direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) Snorre Sæther.
Utgangspunktet er at man ikke får oppholdstillatelse i Norge hvis man flykter fra et område som UDI definerer som trygt å bo i.
Men de siste dagene har det vært russiske angrep, også mot disse regionene.
Hit kommer flyktningene som søker asyl i Norge.
Det er høy sikkerhet på ankomstsenteret.
Ankomstsenteret ble utvidet med 70 nye sengeplasser i en plasthall i februar for å få bedre flyt og spare penger
Nasjonalt ankomstsenter i Råde er første oppholdsstedet for asylsøkere som kommer til Norge.
UDI om Trump: – Vi må planlegge
UDI følger situasjonen i Ukraina tett. De er usikre på hvordan Donald Trump vil påvirke krigen når han igjen tiltrer som president i USA i januar.
– Vi står i en ekstremt uforutsigbar situasjon. Men vi har et godt og grundig prognosearbeid, og så må vi planlegge i henhold til det, sier Sæther.
Donald Trump har flere ganger uttalt at han vil få en rask slutt på krigen, men han har ikke gitt noen detaljer om hvordan.
Antall syriske flyktninger doblet
Samtidig som det kommer færre ukrainere, er det økning av syriske flyktninger etter at konflikten i Midtøsten eskalerte i Libanon.
Det har vært en dobling av asylsøkere fra Syria til nesten 250 per uke siden starten av oktober.
– Vi er veldig på vakt for hva som skjer, for potensialet er ganske stort fra den regionen til de europeiske landene, sier Sæther.
– Akkurat hvor mange som vil reise til Norge er vanskelig å si, men det er noe vi prøver å følge med på så godt vi kan.
6. november suspenderte UNE og UDI utreiseplikten til personer med vedtak som innebærer retur til Libanon. Politiet kommer heller ikke til å returnere noen med tvang til Libanon nå.
Flere store telt som inneholder senger står inne i det nasjonale ankomstsenteret i Råde. I 2023 fikk ukrainske flyktninger mange av sengeplassene.
Foto: Espen Torgersen / NRK
