NRK Meny
Normal

Var det tyveri eller lovlig krigsbytte?

Forrige uke fikk Norge og Fredriksten festning låne tilbake over 200 år gamle faner som svenskene tok i krigsbytte i 1814. Men var det lovlig krigsbytte eller rett og slett tyveri? Det er det fortsatt ikke enighet om.

Fanen til selve det norske hovedkvarteret ble erobret av svenskene i 1814.

Denne fanen ble tatt med fra Fredriksten festning av de svenske styrkene høsten 1814.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

– Fanene ble fjernet fra Fredriksten urettmessig i 1814, sier daglig leder av Fredriksten festnings venner, Magne Rannestad.

Han mener svenskenes beslaglegging av faner og gjenstander i 1814 og mars 1815, da de forlot festningen, var en regelrett plyndring.

Krigsbytte fane

– Fanene er svenske, de var lovlig krigsbytte i 1814. Det sier konservator Karin Tetterin fra Stockholms Armémuseum.

Foto: Merete Kildahl / NRK

– Det var inngått våpenhvileavtale gjennom Mossekonventionen 14. august. Krigen var over, igjen sto to likeverdige parter. Da bemektiger svenskene seg med blant annet fanene. Det hadde de ikke anledning til!

– De er svenske nå

Ved Armémuseum Stockholm mener de noe helt annet.

– Det var spillet regler i krig å få ta krigsbytte. Dette var ikke et lovbrudd eller tyveri. Det hørte til reglene ved beleiringer og inntakelser av festninger å ta krigsbytte. Så dermed er blant annet fanene svenske nå, og det har de vært siden 1814, sier konservator Karin Tetteris.

Kommandanten på Fredriksten festning, oberst Dag Strømsæther, slår fast at norske myndigheter konkluderer annerledes.

Ny kommandant ved Fredriksten festning

Oberst Dag Strømsæther (th) ble innsatt som kommandant på Fredriksten i 2008. Han mener fanene ble stjålet, men det viktigste er at de nå er tilbake.

Foto: Anders Winlund / NRK

– Uenigheten oppsto egentlig helt fra første stund. Og flere utredninger og forskningsrapporter fra norsk side viser at dette var tyveri og ikke krigsbytte, forteller han.

Han ønsker likevel ikke fokus på den historisk lange tvisten – nå som fanene endelig er tilbake.

– Hører hjemme her

– Nei, vi har oppnådd det vi ønsket; nemlig å få utstilt fanene her på festningen hvor de hører hjemme. Akkurat nå betyr det ingenting at fanene formelt sett eies av Sverige. Vi får jo låne dem i lang tid framover.

Kommandanten berømmer Armémuseum Stockholm for all velvillighet og godt samarbeid.

Det gjør også konservator Svein Norheim ved Østfoldmuseene.

– Hvis ikke svenskene hadde tatt så godt vare på disse fanene gjennom 200 år, tror jeg ikke vi hadde hatt dem i det hele tatt i dag. Svenskene har lagret og tatt vare på dem med stor kunnskap, mye bedre enn den vi hadde hatt mulighet til her, sier han.

En halv million

Men det har kostet litt fra norsk side også. Festningens venneforening og Forsvaret har sørget for spesialbygde utstillingsmontre som skal sikre fanene både mot bakterier og luftfuktighet, og ikke minst betalt for verditransport med egen kurér fra Sverige. Nærmere en halv million kroner er brukt.

14. mai åpner Østfoldmuseene en egen utstilling i Krigshistorisk museum på Fredriksten med fem tilbakevendte faner og en kanon. Også Fredrikstad museum har fått låne gjenstander fra Armémuseum i Stockholm til sin 1814 satsing.

– Vi er veldig glade for å låne ut disse gjenstandene. Det er jo den beste skjebnen fanene kan få, å få komme hjem til Norge og bli vist på sin naturlige plass, sier Tetteris fra det svenske museet.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Se nyhetene fra NRK Østfold

    Renée Nilsen gir deg nyhetene fra Østfold klokka 18:50.
  • -Uegnet for eldre og syke innsatte

    Halden fengsel er uegnet for eldre og syke innsatte. Det sier advokat Harald Otterstad. Otterstad er forsvarer for 83-åringen som ble dømt til 13,5 års ubetinget fengsel for å ha drept sin kone med gevær i parets hjem i Sarpsborg. 83-åringen søker nå om benådning på grunn av sviktende helse. Ifølge Otterstad har ikke fengselet kapasitet til å følge opp mannen. Are Høidal, Fengselsleder i Halden fengsel, vil ikke kommentere enkeltsaker, men sier det er Halden kommune som er ansvarlig for helsetjenesten i fengselet. Ellers legger Høidal til at de tilrettelegger for soning i alle livsfaser i norsk kriminalomsorg, fra ung til gammel.