Dette sjeldne dyret dukket opp i Østfold

Flere hundre andeskjell fant veien til Oventangen i Råde.

Andeskjell

Hode på andeskjellet er omtrent fem centimeter stort og stilkene kan bli opp til 80 centimeter lange.

Foto: Jan Ingar Båtvik

Det spesielle vesenet er faktisk et krepsdyr og lever vanligvis i sydligere strøk. Arten heter andeskjell og lever vanligvis i tropiske havområder.

Nyttårsaften ble flere hundre dyr funnet på en Oventangen i Råde, skriver Fredriksstad Blad.

Biolog Jan Ingar Båtvik ved Høgskolen i Østfold

Biolog Jan Ingar Båtvik har tatt flere turer til Oven for å se til dyret.

Foto: Shemsi Bunjaku / NRK

Biolog Jan Ingar Båtvik var raskt ute med kamera for å undersøke dyre nærmere.

– Dette er ikke et skjell som førsteinntrykket kan gi inntrykk av, men et krepsdyr som spiser med fangarmer, sier han til NRK.

– De har et hode som består av fem skall og inne i hode sitter de små fangarmene som dyret vifter med i sjøen for å få tak i plankton. Hodet sitter på en stilk for å komme godt ned i vannet, forklarer Båtvik.

Kommer med Golfstrømmen

Det finnes flere arter av andeskjell, men denne arten heter lepas anatifera. Hodet kan bli omtrent fem centimeter, mens stilken kan bli opp til 80 centimeter.

Dyret har klamret seg fast til en trosse som har blitt skyldt i land på stranda i Østfold.

– Mens dyrene er i larvestadiet kan de komme hit med Golfstrømmen, og så fester de seg på ting som flyter i vannet. Vanligvis henger de på trestammer, men når mennesker henger ut tauverk, nærer og båtskrog kan de også feste seg der og blir med langt nordover, sier biologen.

Andeskjell i Østfold

Andeskjellene sitter fast på en trosse som er skylt i land.

Foto: Jan Ingar Båtvik

Men arten blir ikke lenge i Norge.

– De klekker ikke her fordi sjøen er for kald til at de kan formere seg, forklarer botanikeren.

Sjeldent syn

Dyrene har vært sett så langt nord som Svalbard, men er likevel sjeldne.

– Jeg har aldri sett disse før. Det er sikkert noen som er mer knyttet til sjøen som har sett de oftere, men så veldig vanlig er det vel ikke.

Andeskjellene er kastet ut i vannet igjen, men Båtvik tror dessverre ikke dyrene vil overleve lenge, ettersom de trives best i friskere vann ute fra land.

Men han skulle gjerne ha smakt på en av dem.

– Hadde de vært tilgjengelig fortsatt, ville jeg forsøkt å spise noen av dem da litteraturen opplyser at de regnes som en delikatesse i Sør-Europa. Nå har jeg aldri sett slik bli tilbudt som mat på mine utenlandsturer, som dog ikke er så tallrike, men tror derfor neppe de kan være så svært vanlige benyttet til mat der heller, sier Båtvik.

Andeskjell

Fangarmene i hodet blir brukt til å fange plankton.

Foto: Jan Ingar Båtvik