Ute på dekk er det grått. Men ut av disen glir en litt butt ryggfinne opp av vannet. Så kommer lyden. Grov prusting bak ryggfinnen. Det er flere hval der ute.
Det blir stilt, og følelsen av en enorm nesten-opplevelse brer seg. Tross godt fotoutstyr, klarer jeg ikke å fokusere på den blågrå skyggen før den er vekk.
200 tonn
Etter en evighet prustes det igjen foran baugen. Ryggfinnen igjen. Den vrir seg ned i vannsøylen og den brede og imponerende halefinnen bryter vannet. Det er som om bevegelsen stanser opp før den grasiøse bakparten glir ned i dypet.
– Den kan bli opp mot 30 meter lang. Det er verdens største dyr, sier sjøpattedyrnestor ved Havforskningsinstituttet, Tore Haug, til NTB.
Det kan være 200 tonn som smyger seg ned i sundet mellom Spitsbergen og Nordaustlandet like under 80 grader nord. I den drøye halvtimen det uvirkelige skuespillet pågår, avdekkes det ikke mindre enn fire-fem blåhval.
- Les også: Europas siste kjemper
Nesten utryddet
. Over 10.000 dyr ble tatt bare i det nordlige Atlanterhavet. I Sørishavet ble flere hundre tusen dyr felt og kokt til olje.
Nå er bestanden på vei opp igjen, men det tar tid – og lengre tid i Nord-Atlanteren enn på sørligere breddegrader.
– Blåhvalen og andre storhvalarter holder til i sørligere farvann om vinteren hvor de yngler og parer seg. Så drar de nordover om sommeren for å spise. Blåhvalen har vært fredet i over 50 år, og de reproduserer ganske sent. Så det tar lang tid å bygge opp bestanden igjen, sier sjøpattedyrekspert Christian Lydersen ved Norsk Polarinstitutt til NTB.
- Les også: Reddet strandet blåhval
Sjelden gjest
I en egen database har Norsk Polarinstitutt samlet observasjoner av marine pattedyr i Svalbard-området. Både forskere, turistoperatører og fastboende på Svalbard har bidratt med observasjoner.
En utskrift fra databasen viser at det i de seks årene fra 2005 til 2011 ble gjort 74 observasjoner av blåhval. Det varierer mellom én og 25 årlige observasjoner av blåhval. I fjor ble den majestetiske hvalen sett ni ganger rundt Svalbard, og enda flere ganger i år.
– Det er en generell tendens at vi ser flere blåhval rundt Svalbard. Noe av årsaken er at turistbåtene legger seg lenger ut når de seiler vest av Spitsbergen. Nå går de der det begynner å bli dypt, og der er det mye hval. Da får du også mye mer action for turistene når de seiler langs Spitsbergen. Mange av observasjonene kan være av de samme dyrene, sier Lydersen.
– Kult nok
Han sier blåhvalene trekker helt opp til iskanten som i år er eksepsjonelt langt nord på grunn av rekordlite is i Polhavet. I år har det kommet flere observasjoner av blåhval enn noen gang tidligere siden registreringen startet i 2004.
– Vi har hatt observasjoner av blåhval i Hinlopen og langt nord oppe i iskanten, og også vest på Svalbard. Ofte er det flere blåhval som opptrer sammen. Jeg vil tippe at en av grunnene til at vi får flere observasjoner er at hvalene er blitt flere. Det er verdens største dyr som er i ferd med å bli mer vanlig. Det er kult nok det, sier Christian Lydersen.