Her har det vært sju drapssaker under pandemien

– Vi har stilt oss spørsmålet om hvorfor det har vært så mange drap. Det er vesentlig flere enn vi har hatt i området tidligere, sier Tommy Brøske, leder for søndre del av Øst politidistrikt.

Få dager etter at Norge stengte ned i mars i fjor, havnet en tidligere kampsportutøver i en slåsskamp utenfor et hus i Fredrikstad. Der satte han inn et halsgrep, og like etter døde mannen han hadde slåss med.

Politiet satte i gang drapsetterforskning og tiltalte mannen for drap.

Dette skulle bli den første i en lang rekke drapssaker i området.

Med syv drapssaker på rett over et år i det ellers så fredelige området, gir det to drapssaker per 100.000 innbyggere. Det er fire ganger så mye som landsgjennomsnittet.

Det er også 65 prosent høyere enn Sverige, som med 124 drap hadde sitt verste drapsår noensinne.

Alle sakene i Østfold har skjedd innenfor en radius på 30 kilometer.

Økt drapsrisiko

Norge har en av de laveste drapsratene i verden. Likevel er det forskjeller innad i landet.

Både politiet og forskere er enige om at risikoen for at noen begår drap øker blant folk som står uten jobb, er i en vanskelig økonomisk situasjon eller føler på økonomisk ulikhet. Risikoen øker også blant folk som ruser seg eller har visse typer psykiske lidelser.

På alle disse statistikkene kommer Østfold dårlig ut.

Nesten tre av ti står utenfor arbeidslivet, ifølge SSB. De som jobber har blant landets laveste lønninger. Folk i dette området får oftere medisiner for å håndtere psykisk sykdom. Og sykehusets psykiatriske døgnavdeling er meget hardt belastet med konstant flere pasienter enn de egentlig har plass til.

Likevel er det først i år dette området får vesentlig flere drap enn resten av landet.

– Det blir nesten feil å si det, men ser man drapsstatistikken over år, så kan man jo lure på hvorfor vi ikke har hatt flere drap tidligere? Så kom 2020. Det blir spennende å følge utviklingen og se hvordan 2021 blir, sier Brøske.

Siden drapene følger mønsteret for «normale» drap i Norge, og siden det ikke var unormalt mange drap totalt i landet i fjor, tror Brøske det først og fremst er en tilfeldig opphopning.

Samtidig er det mye politiet ikke vet. For eksempel om pandemien kan ha slått litt ekstra uheldig ut hos folk som allerede har det vanskelig.

– Vi har ikke svarene, men lurer jo på om hva nedstenging og pandemi-tiltak har gjort? Nå skal vi inn i en periode med mer åpning, og da blir også konsekvensene og ulikhetene av hvordan vi er rammet synlige, sier Brøske.

– Oppskrift på drap

Også psykolog Pål Grøndahl tror det først og fremst er tilfeldigheter at såpass mange er drept i det samme området. Grøndahl, som har skrevet boken «Om drap», understreker at selv om en person har forhøyet risiko for å begå drap, vil de færreste faktisk begå slik kriminalitet.

Han mener det først er grunn til å slå alarm dersom antall drap øker over flere år. Han viser til Sverige, der det har vært nettopp en slik negativ utvikling.

– Der har oppklaringsprosenten gått ned og antall drap opp. Det er enklaver hvor politiet knapt tør å kjøre inn fordi det er så lovløst, og fordi folk i disse enklavene har så lite tillit til myndighetene og samfunnet generelt. Det er oppskrift på gjengdrap og organiserte drap, sier Grøndahl.

Spent på tiden etter pandemien

Denne våren har tre av pandemidrapene blitt behandlet i retten, og en fjerde skal behandles i juni. Kampsportutøveren som var tiltalt for å ha kvalt en mann, ble frifunnet fordi retten mente det ikke var bevist at det var kvelertaket som gjorde at 42-åringen døde. Statsadvokaten har anket saken, som dermed ikke er rettskraftig. Den skal avgjøres i lagmannsretten til høsten.

Ingen av sakene har krevd en årelang jakt på ukjente gjerningspersoner. Likevel vedgår Brøske at de har tatt mye tid for politiet.

Andre saker er lagt bort for å etterforske drapssakene.

Nå følger han ekstra nøye med på utviklingen videre. Blant annet på hva som skjer etter pandemien.

– Vi er spente på hva en nedstenging og isolasjon gjør med en som har et rusproblem eller psykiske utfordringer. Forsterker det de utfordringene i en sånn grad at det blir en medvirkende årsak til at noe begynner å rulle? spør han.

Norges sykeste fylke

Et forsøk på å finne ut hvorfor det gikk galt med Østfold.

PS: I en tidligere versjon av saken sto det at fire av ti i Østfold står utenfor arbeidslivet (tall fra SSB). Dette er tall for aldersgruppen 15-74 år. De oppdaterte tallene (nesten tre av ti) baserer seg på aldersgruppen 20-66 år. Østfold hadde lavest sysselsetting i landet i 2019.