– Jeg er ingen maskot eller puslegutt

Han har møtt mye motstand i livet, men han kjemper stadig for å bevise hva er han god til. Nå er Ole Andreas Steen hjelpetreneren til håndballaget Skogstrand i Fredrikstad.

I helgen skulle han lede laget sitt til seier mot sin tidligere klubb Rygge. Klubben ville ikke gi Ole Andreas sportslig ansvar, fordi de mente at han ikke har de nødvendige sportslige kunnskapene – det irriterer treneren.

– Jeg var en del av det laget før, men der kom jeg ikke så bra til rette. Jeg er ikke noen maskot eller en puslegutt, jeg er med på å bidra til at laget vinner, sier han.

– Bare fordi jeg er født med dårlige bein, så tror de at jeg er født med en demontert hjerne også. Jeg har veldig mye å gi, men jeg må få lov til å få det ut.

– Folk må få en sjanse

Ole Andreas var i garderoben fire timer før kampstart for å forberede seg. Etter hvert kommer også hovedtrener Truls Petter Abrahamsen, og jentene på laget.

Hjelpetreneren trives i Skogstrand, der han blir hørt både faglig, og blir akseptert for den han er, mener Abrahamsen.

– Man skal ikke dømme folk etter hvordan de ser ut og er. Vi må la folk få en sjanse til å vise at de har mye å bidra med, selv om andre ikke tror det. Det er Ole Andreas et kjempeeksempel på, sier han.

• Les også: Møt Sprint-Jeløys store ildsjel!

Ble ertet av tidligere trener

Ole Andreas var veldig aktiv på sidelinja under kampen, men etter en god start for Skogstrand tok Rygge styringen i og vant til slutt. Etter kampen ble han også ertet av treneren til sin tidligere klubb.

– Dette var den enkleste kampen vi har spilt i år, dere var det dårligste laget vi har møtt. Nå må du bare dra hjem, takk for kampen, sa han med et smil.

Men Ole Andreas tok tapet med godt humør, og passet på å komme med en klar beskjed til alle som er i samme situasjon som han selv, og som ønsker å komme seg videre.

– Det har ingen ting med handikapet ditt å gjøre, det er holdninga du har, engasjementet ditt, og viljen, sier han.