Hopp til innhold

Vil ha mer pålitelige blåskjellvarsel

Plukking av blåskjell er populært, men ikke ufarlig. Forsker vil ha mer pålitelige og raskere undersøkelser av blåskjell.

Blåskjell

Mattilsynets blåskjellovervåkning for 2008 omfatter 45 prøveuttakssteder. Norske dyrkede skjell som selges og omsettes kommesielt kontrolleres også av Mattilsynet. Samtlige analyseresultater fra hele Norge som er uttatt og analysert hver uke danner grunnlaget for de kostholdsråd som blir gitt hver fredag.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Plukking av skjell for eget bruk er ganske populært i Norge, og det er derfor viktig at blåskjellvarslene fra Mattilsynet både er nøyaktige og at de når publikum så tidlig som mulig.

Blåskjellvarslet er et tilbud til deg som ønsker å plukke skjell til eget bruk.

I 2008 tas det prøver av blåskjell på 45 prøveuttakssteder langs norskekysten.

- For dyrt og tregt

Den norske skjell-produksjonen er i vekst, men den er foreløpig liten sammenlignet med andre skjellproduserende land, skriver forskning.no.

Blåskjell

Mattilsynet oppfordrer publikum til å plukke skjell i nærheten av prøveuttaksstedene. Dette gjelder spesielt hvis rådene varierer fra sted til sted langs samme kyststripe.

Foto: Rainer Prang / NRK

Metodene som i dag brukes for å undersøke om skjell inneholder algegifter er både dyre og tidkrevende.

Delvis skyldes det at det finnes svært mange forskjellige algegifter og at man ennå ikke har tilgjengelig egnede metoder for påvisning av alle forbindelsene.

Dr. Chris Miles fra New Zealand er i Norge på et to-årig EU-stipend for å utvikle kunnskapen på dette feltet.

- Vi må forstå mer om hvordan algegifter virker og hvor giftige de ulike forbindelsene er for mennesker. Deretter kan vi lage raske og pålitelige tester som bidrar både til å sikre at forbrukerne får trygge matvarer og at sjømatindustrien kan garantere kvaliteten på sine produkter, sier Dr. Miles til forskning.no.

Miles håper at hans to-års periode ved Veterinærinstituttet vil resultere i bedre kunnskap om algegifter.

Kan få alvorlige skader

Vann-og håvtrekksprøvene sendes til marinbiologer som teller ulike typer alger i prøvene. Skjellprøvene sendes til Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Veterinærhøgskolen i Oslo, som foretar en kjemisk analyse.

Algegiftene man hovedsakelig leter etter er Diarrhetic Shellfish Poisoning toksin (DSP-gift) og Paralytic Shellfish Poisoning toksin (PSP-gift), som henholdsvis er en diarégift og en nervegift.

Det søkes også etter alger som produserer Amnesic Shellfish Poisoning toksin (ASP-gift) som skader hjernecellene og kan gi varig hukommelsestap, samt alger som kan være giftige for fisk.

Her tas prøvene

Det er ikke bare Norge som kotrollerer blåskjell langs kysten. Både i Sverige og Danmark har de samme tjenesten.

Blåskjellsvarsel finner du på Tekst-TV: NRK1 s. 588 og NRK2 s. 342.

Kilde; Mattilsynet/forskning.no