Hendelsen fant sted i oktober i fjor. Narkotikaen var skjult over begge bakre hjulbuer på en sveitsiskregistrert BMW personbil.
Tok kontakt med narkomiljøet
I Halden tingrett forklarte smugleren at han reiste til Amsterdam for å komme i kontakt med narkotikamiljøet, fordi han ønsket å ta på seg en kurérjobb for å tjene raske penger. Der kom han i kontakt med en person som ga han en mobiltelefon med et nederlandsk nummer.
Etter omtrent ti dager ble 36-åringen kontaktet og bedt om å komme tilbake til Amsterdam, denne gangen for å bygge om bilen med hemmelige hulrom. Etter noen dager fikk han bilen tilbake, og det ble avtalt at han skulle smugle narkotika til Norge.
Ville la politiet spane
Mannen fikk en adresse til et spa-hotell i Son hvor han skulle levere fra seg varene.
Smugleren har forklart at han skulle få 6000 euro for jobben og at han ikke visste hvilket stoff det gjaldt. Heller ikke hvor stor mengde det var snakk om.
Da 36-åringen ble stanset på Svinesund, sa han seg villig til å gjennomføre overleveringen mens politiet spanet. Men på grunn av manglende politiressurser ble dette aldri gjennomført.
Mannen er nå dømt til fengsel i åtte år og seks måneder. I tillegg har han mistet førerrett for motorvogn i Norge for all fremtid.
Det er ikke første gang politiet må la sjanser gå fra seg:
Manglet riktig kompetanse
Seksjonsleder ved Felles kriminalseksjon i Østfold, Jan Ekeberg, sier at det hender at de må la slike saker gå på, men fører ikke noe statistikk over det.
Foto: Bjørn Ruud/NRKSeksjonsleder ved Felles kriminalseksjon i Østfold, Jan Ekeberg, bekrefter at de ikke hadde mulighet til å prøve å ta bakmennene.
– Vi hadde ikke den riktige ressursen på plass. Det handler ikke om at det er tilgjengelige politifolk, men at den riktige kompetansen manglet. Det handler om å gjøre en etterforskerinnsats som skal være operativ, og som ikke bare skal skje på stedet, men som strekker seg ut geografisk når man skal spane, sier han.
Ekeberg sier det varierer hvor mange politifolk med riktig kompetanse som trengs for slike saker, men sier det er ganske mange.
– Det er et betydelig antall fordi vi må dekke opp flere funksjoner når vi skal jobbe operativt. Da kreves det både ressurser på etterretning og på spaning. I tillegg kreves det som oftest en innsats over flere politidistrikter, forklarer han.
Ønsker å bli bedre
Hvor ofte må dere la slike saker gå?
– Jeg registrerer ikke noe antall, så det er vanskelig å si noe om. Men det er enkelte saker vi må la gå videre. De fleste sakene hvor betingelsene for å gå operativt er til stede, blir fulgt opp, sier han.
Hva synes du om dette?
– Det er en situasjon som politiet hele tiden må forholde seg til, men vi har en målsetting om at vi skal fange flere leverandører og mottakere, såkalte bakmenn. Det er en situasjon vi ønsker å bli bedre på, sier han.
