Stang hadde i en måneds tid lekt med tanken på å invitere til alternativ jul for folk som av ulike grunner ønsket å komme, da hun gikk ut med en invitasjon.
Hun håpet at 20–30 personer ønsket å komme til kulturhuset EPA i Sarpsborg for å feire jul med henne. Men det tallet ble raskt oppjustert.
– Vi hadde påmeldingsfrist den 20. desember, men jeg angret allerede uka før. Forespørslene stoppet ikke å komme. Dessuten klarer jeg ikke å si nei når en alenemor ringer og spør om hun kan få komme med sine to små barn. Da sier jeg ikke «nei, dere har jeg ikke plass til», forteller Stang.
Det var Sarpsborg Arbeiderblad som først skrev om saken.
– Sarpinger fra hele verden
Helgen før julaften ble det dekket på til 60 personer for at alle frivillige og gjester skulle få spise sammen. På onsdagen ble ytterlige 20 plasser gjort klare, og på lørdag måtte de utvide nok en gang.
Margrethe Stang inviterte til julefest på aktivitetshuset i Sarpsborg. Responsen var overveldende.
Foto: Tom Helgesen/Byavisa SarpsborgTil slutt ble det stuet inn 120 personer med ulik bakgrunn.
– Dette var en fest for alle. Det var noen som var ensomme, noen fattige familier, men også helt vanlige mennesker og familier. Det var kanskje en overvekt av ikke-etnisk norske, men jeg liker å si at vi samlet sarpinger fra hele verden, sier Stang.
Initiativtakeren forteller at det var god stemning og at det virket som at alle fikk en hyggelig julefeiring sammen. Men for Margrethe Stang og de andre frivillige ble det en hektisk kveld.
– Den siste påmeldingen kom klokka 15, og festen startet to timer senere. Jeg fikk ganske høy puls, men det gikk fint. Jeg fikk ikke spist selv. Jeg fikk bare tak i en mandarin, ler hun.
Håper på tradisjon
Gjestene, derimot, ble servert en buffé bestående av ribbe, fisk, vegetarmat og en afrikansk lammegryte.
Etter middagen var det utdeling av julegaver som var blitt donert av bedrifter og privatpersoner i nærområdet. Alle gjestene fikk én julegave hver.
– Vi har fått kjempestøtte av hele lokalsamfunnet. Vi var 10–20 kjernepersoner som jobbet dugnad, i tillegg til alle bedriftene og privatpersonene som kom med gaver.
Nå håper Stang at julefeiringen skal bli en tradisjon.
– Hvis noen hadde stilt meg det spørsmålet klokka 22 lørdag kveld, hadde jeg bare frest tilbake. Men allerede dagen etter begynte vi å planlegge neste års fest. Vi satser på at det skal bli en tradisjon, og jeg har startet en forening, avslutter Stang.
