Ragnhild Ingebretsen kaller det hun så på sin tidligere arbeidsplass «systematiske tillitsbrudd» og at det var en kultur om ikke å melde fra om alvorlige hendelser i det private helsevesenet.
Det var FriFagbevegelse/Fagbladet som først skrev om saken.
6. oktober 2016 jobbet Ingebretsen som vikar på avdelingen til Åge Villi Kristiansen. Han tok kontakt med henne og ba om å få skiftet bandasje på såret.
– Han hadde bedt om hjelp i flere dager, men ingen hadde skiftet på såret. Han sa det klødde og gjorde vondt, og han begynte å bli redd, forteller Ingebretsen.
Var fullt av larver
Da hun åpnet bandasjen fikk hun sjokk. Såret var fullt av små, hvite larver.
– Da han så larvene sa han: «Å faen, har det gått mark i beinet mitt?»
– Etter at jeg fant larvene, måtte jeg få hjelp til å fjerne dem, sier sykepleieren.
Ingebretsen kontaktet daglig leder på Skoggata, og ba henne om å se på larvene.
– Hun sa at hun ikke trengte det, for hun hadde sett slikt tidligere.
Sykepleieren ringte legen og opplevde at hun ble møtt med lite forståelse.
Det er foreløpig uklart hvordan larvene har kommet i såret, og hvor lenge de har vært der. Fem dager etter denne hendelsen døde Kristiansen etter å ha fått et illebefinnende. Det er ikke fastslått noen sammenheng mellom dødsfallet og larvene i såret.
Avventer svar fra Fylkesmannen
NRK har stilt flere spørsmål til ledelsen i Norlandia. Blant annet om den påstått manglende kulturen for å melde avvik, om at Ingebretsen følte seg fryst ut av bedriften for hennes reaksjon på Åge Villi-saken og at ting blir skjult og dysset ned.
Norlandia-direktør Riikka Aubert svarer dette via e-post:
«Først vil jeg si at vi ikke kjenner oss igjen i påstandene som fremsettes. Dernest er det slik at vi på eget initiativ har oversendt alle dokumenter i saken til Fylkesmannen som nå er i gang med sin gransking av hendelsesforløpet. Når dette arbeidet er ferdigstilt, vil vi forholde oss til de konklusjonene som foreligger».
– Ting blir skjult
Gjennom flere år har Ingebretsen jobbet i det private helsevesenet som både sykepleier og leder. Hun forteller at hun har opplevd flere kritikkverdig hendelser.
– Ting blir skjult, dysset ned og lagt i en skuff. Det handler om alvorlige avvik, sier hun, men henviser til taushetsplikten og vil ikke utdype.
Ingebretsen ville ikke la denne saken ligge, men da hun varslet om saken med Åge Villi følte hun seg alene.
– Jeg følte i ettertid at det bare var jeg som syntes dette var grusomt. Det virket som om de andre syntes dette var helt normalt. Jeg fikk klar beskjed fra noen av mine kolleger om at jeg var en uønsket person. De mente jeg ikke hadde noe å gjøre med hvilke rutiner de hadde på den avdelingen.
Frykter for pasientsikkerheten
Nå har hun sluttet på Skoggata bo- og servicesenter, og forteller at hun har blitt motstander av privat helsevesen.
Hun forteller at situasjonene hun har opplevd, kan gå ut over pasientenes sikkerhet.
– Det skaper en kultur om at man ikke skal melde avvik. Kanskje får det konsekvenser, og man kan føle at det blir ubehagelig for en selv. Når man melder fra om en veldig alvorlig ting, og blir den dysset ned. Man får aldri undersøkt saken.
Det er særlig situasjonen med larvene som har plaget Ingebretsen.
– Noen ganger våkner jeg på nettene og ser disse larvene. Jeg sliter også med å vite at han opplevde en så uverdig behandling, forteller Ingebretsen.