– Kjærligheten til bygda kommer fra folka som bor der

Det er en ganske så vanlig formiddag i Spydeberg. På toppen av parkeringsplassen mellom banken og kommunehuset bærer Trude Skjeltorp Bakke lydutstyr som skal brukes i kveld av det ene barnekoret hun dirigerer.

– Det er helt fantastisk å drive med kor i Spydeberg. Kjempeflinke unger og stor oppslutning og voksne som stiller opp og hjelper til, sier hun og smiler bredt.

– Som å komme hjem

Hun er vokst opp i bygda som kanskje er mer kjent for rallybrødrene Solberg enn Soul Children-koret hun dirigerer. Etter et studieopphold i Oslo bar det tilbake til røttene. Det angrer hun ikke på:

– Det var akkurat som å komme hjem det, vet du. Det er rart med det. Det er bygda mi og jeg trives veldig godt med å bo her.

– Hva er det verste med å bo her?

Det spørsmålet kommer altfor brått på. Kordirigenten trenger noen sekunders betenkningstid, før hun svarer:

– Nei, det kan jeg ikke svare på. Hva som er det verste ved å bo her. Jeg synes det er fint å være her, jeg. Det er kort vei hvis vi skal ut og finne på noe. Også har vi stort sett det vi trenger.

Midt i smørøyet

Rundt et kafebord ved Spydeberg torg går praten lett når Bjørn Ring Opjordsmoen, Jan Gander og Alf Johansen møtes.

De har mange godord om bygda de bor i:

– Spydeberg er et sentralt sted og det er lett å komme seg til Oslo, Sverige eller andre steder, begynner Johansen.

– Og det er et trygt sted med godt nettverk, skyter Opjordsmoen inn.

Likevel er det ikke alt som er på stell, skal vi tro de tre. Jan Gander viser fram noen ark om Småbyen Spydeberg, en nystartet interesseorganisasjon som blant annet skal jobbe for både handlende, butikkdrivere og gårdeiere.

– Bare man begynner å organisere ting, så skjer det noe, slår han fast.

Og da kanskje flere ting går i riktig retning.

– Utviklingen av tettstedet har stagnert litt, sier Johansen:

– Hva slags tettsted vil du ha?

– Jeg vil ha et tettsted som har litt mer fokus på bokvalitet og sentrumsutvikling, sier han.

Look to Follo

Den utviklingen kommer neppe til å skje i Spydeberg alene. For i disse kommunesammenslåingstider skjeler de tre herrene i sin beste alder mot naboene.

– Vi har prøvd dette før. Da begynte vi med navnekonkurranse og det ble helt feil. Men jeg tror nå at tiden er moden. Men hvem vi ender opp med, vet ikke jeg, sier Opjordsmoen.

– Hvem vil du helst ende opp med da?

– Jeg vil innover mot Follo, sier han og får støtte fra andre siden av bordet hos Alf Johansen.

Jan Gander derimot ser i den andre retningen:

– Jeg vil ikke dit, for jeg er indre østfolding og jeg ser hvor limet er hen. Jeg vil til Askim, for det er Askim som er senteret for Indre Østfold. Og jeg vil heller være Askims beste vestkant enn å være Skis østkant, for å si det sånn!

Fra den danske landsbygda

Inne på biblioteket går Kirsten Vold og titter på bøker og aviser. De siste førti årene har hun bodd i Spydeberg etter at hun og trøndermannen hennes slo seg ned her. Etter fire tiår i Indre Østfold hører vi fort at hun har røttene sine i nabolandet i sør; Danmark.

– Jeg kommer jo fra et lite sted i Danmark så det var helt naturlig å flytte et lite sted. Jeg synes det er forholdsvis lett å komme i kontakt med folk - nesten like lett som i Danmark, sier hun og smiler.

Hun er på ingen måte bekymret over at Spydeberg som kommune kan forsvinne.

– Det tror jeg ikke vil bli noe stort problem for meg.

Stedene består jo

Den samme holdningen finner vi igjen hos kordirigent Trude Skjeltorp Bakke også. Selv om hun har vokst opp i Spydeberg, er hun ikke redd for at en kommunesammenslåing vil endre på hennes forhold til stedet:

– Kjærligheten til stedet jeg har vokst opp og hvor jeg bor, har ikke noe med hvor kommuneadministrasjonen ligger. Den har med de menneskene som er her og hvordan vi har det sammen her. Det tror jeg ikke vil forandre seg.