– Her er den sorte gullgruva, det er denne jorda som gjør at blomster og grønnsaker trives hos oss, sier Odd Hauge.
Bak stabburet i hagen på Hamar skjuler det seg svart, saftig jord under kvist og kvast. Alt hageavfall havner i bingen. Alt som spises blir selvfølgelig til jord igjen, for matavfallet går i en kompostbjørn året rundt. Dessuten har de kastet seg over den nye komposteringstrenden bokashi.
Matavfall gir næring i bedene.
Foto: NRK– Vi hiver matavfallet rett i ei bøtte i kjøkkenskapet og strør på bokashi-frø, og lar den stå en stund. Innholdet blander vi med jord, og så er det bare å plante i vei. Men jeg kan ikke love at vi er heløkologiske. Det er ikke sikkert dette bananskallet er fra en økologisk banan, ler Odd.
Notestativet fikk nytt liv
Det kastes ingenting her i gården. Det dras vel tvert om flere, gamle ting inn hit. På en rundtur i hagen dukker gamle lampeskjermer, skjermbrett og rustne notestativ opp. En rosa klematis omfavner notestativet, og skjermbrettet er så dekket av det som gror at du knapt ser det.
Klematisen klatrer fint oppover et notestativ.
Foto: Odd B. HaugePå en gardinstang har Odd tredd ned terakottapotter fylt med blomkarse. Ut fra hekken stikker en hånd fra en utstillingsdukke. Det er morsomme overraskelser rundt enhver sving.
– Vi er opptatt av humor i hagen. Det skal være litt gøy. Har du sett værpinnen min? sier Amund.
En gedigen gren som er bøyd opp mot sola spår selvfølgelig alltid fint vær hjemme hos Odd og Amund.
Se hele episoden med Odd og Amund her:
Opptatt av plantearven
I skyggen bak snekkerboden vokser kvannen seg meterhøy. Kvann var en viktig mat- og medisinplante i Norge, og i bruk allerede i vikingtiden, kan Amund fortelle. Det som gjorde kvann så populær var at hele planten kunne brukes. Både rot-, bladstilker og stengel ble spist rå.
– Den måtte vi selvfølgelig ha. Vi bruker hele planten selv. Den er godt egnet til å smaksette brennevin. De hule, lange stilkene tørker vi og skjærer opp og lager humlehotell av.
Stilkene av tørket kvann er brukt i humlehotellet.
I bedene blant prydvekster og vakre roser dukker karve og abrodd opp.
– Abrodden brukte man på utedassen, for den har en sterk duft, sier Amund.
Selv har de ingen utedass, men de synes det er gøy og viktig ta vare på de eldgamle sortene.
– Karven bruker vi mye. Den nøytraliserer fett, vet du, sier Amund. Vi tørker den, og bruker den i flatbrød, i surkålen og når vi fermenterer grønnsaker. Og så er den et must i litt sterkere fludium!
