Hedret for sin kvinnekamp

Haase fikk Amnestyprisen prisen for sin mangeårige kamp for kvinners rettigheter, inkludert innsatsen mot vold og kjønnslemlestelse av kvinner, og for sin kamp mot rasisme og fordommer. Hun bruker sin egen historie til å bekjempe urettferdighet.

– Jeg brenner for dette fordi det er imot menneskerettighetene å bli utsatt for slike ting. Det hører ikke hjemme noe sted. Derfor vil jeg gjerne bruke min historie til å fortelle og bekjempe vold mot kvinner, fra de er barn til de blir voksne kvinner, sier hun.

Les også:

• Safia, ridder av første klasse

Har selv blitt grovt mishandlet

Den muntre damen har langt fra en hyggelig historie. Hun har selv opplevd å bli kjønnslemlestet, tvangsgiftet, mishandlet og voldtatt. Det tok henne 12 år å flykte fra ektemannen sammen med sine døtre på seks, fire og to år.

– Vold mot kvinner er noe jeg kjenner på hele kroppen, det er noe jeg har blitt utsatt for store deler av livet, sier hun.

I 1992 kom familien som kvoteflyktninger til Norge. Den viljesterke kvinnen utdannet seg til sykepleier og startet med det samme å jobbe for kvinners rettigheter. I dag jobber hun som sykepleier ved Stiftelsen Amathea og møter kvinner i ulike livssituasjoner. Hun holder også kurs og foredrag for minoritetskvinner, politikere og helsepersonell.

– Hvis min historie kan skape endring, vil jeg gjerne bruke den. Historien jeg forteller gjør at folk forstår og folk kjenner seg igjen. Jeg snakker ikke om Somalia, men om meg selv. Jeg krenker ingen, jeg snakker om min egen krenkelse. Krenkelse er noe du har med deg hele livet, enten man snakker om det eller ikke, sier hun.

Les også:

• – Folk lytter til Safia, fordi hun har opplevd alt sammen selv

Dedikerer prisen til andre

Hun sier at å sikre at kvinner ikke blir utsatt for vold ikke er et prosjekt, men en prosess.

– Da jeg kom til Norge og Harstad, forsto jeg at det var vanskelig for andre å forstå vår kultur. Man må starte med familien, så utvide til nærmiljøet, fylket, nasjonalt og til slutt internasjonalt, sier hun.

I 2014 fikk hun St. Olavs Orden, Kongens fortjenstmedalje av høyeste rang, for sitt mangeårige arbeid.

Den engasjerte kvinnen, som i dag er lykkelig gift i Tistedalen i Halden, sier hun dedikerer slike utmerkelser til de kvinnene som står midt oppe i problemer.

– De som er helter for meg, er de som aldri forlater landet sitt og fortsatt står oppe i grusomme situasjoner. Jeg tar imot prisen på vegne av dem, ikke bare meg selv.

58-åringen er i år også nominert til Østfoldprisen.