NFF: Både ansatt og innsatt blir mer utsatt med dobbeltcelle

Regjeringen har bestemt seg for flere tiltak for å korte ned soningskøen i landet, ett av dem er å gjøre noen enkeltceller i fengslene om til dobbeltceller. 50 slike celler skal gjøres om, og Kriminalomsorgen er nå i gang med omstillingen.

Ifølge Rita Bråten, nestleder i NFF (Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund), er ikke dette noe de gjør fordi de i utgangspunktet ville det, men fordi politikerne sier de skal.

• Les også: Innsatte må dele celle

- Vi har gjennom historien hatt masse dublering i kriminalomsorgen, sier Bråten.

- Ulempene med det er at innsatte skal sone sammen med folk de ikke kjenner. I tillegg har ikke de ansatte kontroll med det som skjer bak cellenes lukkede dører.

Ingen vei ut

Bråten er også klar over at mange vil sammenligne fengselsdublering for eksempel med enkeltromsituasjonen i eldreomsorgen, men sier at de to ikke kan sammenlignes.

- Det spesielle med doble celler er at du låses inn sammen med en annen. Du har ingen mulighet til å komme ut hvis noe skjer. Det er heller ikke mulig for de ansatte å se hva som skjer. Slik er det ikke på eldresentre, i fengselet har du som innlåst ingen retrettmulighet. I tillegg er enkeltrom den nye standarden i eldreomsorgen, noe jeg mener er en selvfølge.

- Så her blir det en sikkerhetsutfordring både for ansatt og innsatt?

- Og det gjør det vanskelig. Vi har også tatt dette opp med Sivilombudsmannen for flere år siden. Også der var det da stor skesis til bruken av dobbeltcelle.

Følger nok penger med?

Enkelte domfelte kan nok tenke seg å sone sammen med noen, men dette får de ikke velge selv. Det vil være Kriminalomsorgen som bestemmer at to stykker skal settes på et fellesrom, en celle som i utgangspunktet er beregnet på én. Det er også hygieniske forhold som ikke er tilrettelagt. Kriminalomsorgen har i denne omgangen sagt at det skal være avskjermede toalettforhold, for eksempel - et av kriteriene har lagt inn i endringene, og som NFFs nestleder er fornøyd med.

Men det blir altså merarbeid på det praktiske - rom og sanitetsanlegg må bygges om; merarbeid administrativt - Kriminalomsorgen må finne ut hvem som skal sitte hvor, og sammen med hvem; og på sikkerhet - som gi behov for økt bemanning og flere sikkerhetstiltak. Så følger det penger nok med endringene?

- Hva 'penger nok' angår er vi usikre, svarer Rita Bråten. Det følger litt penger med, kr 200.000 per plass, per år. Om det er nok til å øke bemanningen i tillegg til kostnadene med å ha flere på anstalten, det er vi usikre på.

Nok plasser?

Det etableres 50 nye soningsplasser med denne dubleringen, sju av dem på

Halden fengsel. I tillegg har andre tiltak, som ombygginger og overføring av insatte til psykiatri og rusomsorg, frigjort 33 plasser til. Soningskøen er 1600 individer lang. Bråten tror ikke dublering vil monne stort, ihvertfall ikke alene.

- Nei. Ikke i det store løpet. Nå skal det også settes i gang soning med elektronisk kontroll over hele landet. Det vil bety at en del som sitter i soningskø eller er på slutten av soningen kan frigjøre en del plasser. Det er varetektssituasjonen som kanskje er mest prekær. Vi tror nok at dette kommer i gang så vil det monne littegran. Men om det tar bort hele soningskøen er vi usikre på.