– Jeg har det mye bedre og det er helt sant. Det å oppdage at det er sant er en stor glede i seg selv. Jeg er glad nå og jeg kjenner det innenfra. Selvfølgelig føler jeg også vemod, men det er helt greit.
Det sier leder av Støttegruppa etter 22. juli i Østfold, Unni Espeland Marcussen. Hun forteller at mange etterlatte har kommet inn i en ny fase.
– Fortsatt vondt
Selv mistet hun datteren Andrine på Utøya og hun tror tiden har spilt en avgjørende rolle for at livet hennes har blitt bedre.
– Tiden har blitt en venn. Jeg trodde ikke det var mulig. Jeg har gjort meg mange erfaringer om hvordan det er å sørge og å savne. Jeg vet at dagene blir bedre igjen. Det er ikke så skummelt å kjenne på det som er vondt lenger. Det er en veldig styrke i seg selv.
Som leder av støttegruppa har hun fått mange tilbakemeldinger fra etterlatte om at dagene går lettere.
– Det går litt lettere å være på jobb, lettere å være med på sosiale ting og gleden kommer i lengre økter.
Selv om fire år har snart har godt, er dagen fortsatt vond.
- Les:
– Vi må mobilisere litt ekstra. Personlig sier jeg til meg selv at jeg kommer gjennom dagen. Jeg har klart det i 2012, jeg har klart det i 2013 og 2014, så jeg klarer det i år også.
– Vanskelig å bli stående fast
Selv om mange klarer seg bedre, er det fortsatt mange som sliter. Og kontrasten øker mellom de som kommer seg videre og de som sliter , forklarer hun.
– Det kan kjennes veldig vanskelig for den som blir stående fast. Det er noe med det å se at andre blir klarer å leve videre. Du kan kjenne på en nederlangsfølelse. Lure på hva som er galt med meg som ikke klarer det.
Det finnes ingen oppskrift på hvordan man skal komme seg videre eller hvordan man skal sørge, men Espeland Marcussen understreker at det er viktig at man søker hjelp.
– Slipp til dem som fortsatt trenger hjelp, og la de slippe å stå i kø i helsevesenet.