Hopp til innhold

– Det er ikke så skummelt å kjenne på det som er vondt lenger

Kontrasten mellom dem som klarer seg og dem som sliter etter 22. juli, øker. Det mener leder av Støttegruppa etter 22. juli, Unni Espeland Marcussen.

Unni Espeland Marcussen

KONTRAST: Unni Espeland Marcussen har fått livsgleden tilbake etter at hun mistet datteren sin. Men som leder av støttegruppa opplever hun at mange fortsatt sliter og at kontrasten til dem øker.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Jeg har det mye bedre og det er helt sant. Det å oppdage at det er sant er en stor glede i seg selv. Jeg er glad nå og jeg kjenner det innenfra. Selvfølgelig føler jeg også vemod, men det er helt greit.

Det kan kjennes veldig vanskelig for den som blir stående fast. Det er noe med det å se at andre blir klarer å leve videre

Unni Espeland Marcussen

Det sier leder av Støttegruppa etter 22. juli i Østfold, Unni Espeland Marcussen. Hun forteller at mange etterlatte har kommet inn i en ny fase.

Unni Espeland Marcussen

BEDRE: Unni Espeland Marcussen er leder av Støttegruppa etter 22. juli i Østfold. Hun føler livet går lettere nå.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Fortsatt vondt

Selv mistet hun datteren Andrine på Utøya og hun tror tiden har spilt en avgjørende rolle for at livet hennes har blitt bedre.

– Tiden har blitt en venn. Jeg trodde ikke det var mulig. Jeg har gjort meg mange erfaringer om hvordan det er å sørge og å savne. Jeg vet at dagene blir bedre igjen. Det er ikke så skummelt å kjenne på det som er vondt lenger. Det er en veldig styrke i seg selv.

Andrine Bakkene Espeland

DREPT: Datteren Andrine Bakkene Espeland ble drept på Utøya 22. juli.

Foto: Privat

Som leder av støttegruppa har hun fått mange tilbakemeldinger fra etterlatte om at dagene går lettere.

– Det går litt lettere å være på jobb, lettere å være med på sosiale ting og gleden kommer i lengre økter.

Selv om fire år har snart har godt, er dagen fortsatt vond.

– Vi må mobilisere litt ekstra. Personlig sier jeg til meg selv at jeg kommer gjennom dagen. Jeg har klart det i 2012, jeg har klart det i 2013 og 2014, så jeg klarer det i år også.

– Vanskelig å bli stående fast

Selv om mange klarer seg bedre, er det fortsatt mange som sliter. Og kontrasten øker mellom de som kommer seg videre og de som sliter , forklarer hun.

– Det kan kjennes veldig vanskelig for den som blir stående fast. Det er noe med det å se at andre blir klarer å leve videre. Du kan kjenne på en nederlangsfølelse. Lure på hva som er galt med meg som ikke klarer det.

Det finnes ingen oppskrift på hvordan man skal komme seg videre eller hvordan man skal sørge, men Espeland Marcussen understreker at det er viktig at man søker hjelp.

– Slipp til dem som fortsatt trenger hjelp, og la de slippe å stå i kø i helsevesenet.