Hopp til innhold

Derfor er flåtten nyttig

Blodsugeren er en ekkel og potensielt farlig smittebærer, men den er også en nyttig bidragsyter i naturen.

Flått

HARDFØR: Skogflåtten er utbredt i hele Europa, men i Norge trives den best i kystområdene. De er aktive så lenge temperaturen holder seg over 4–5 grader.

Foto: Rune Aae

– Jeg blir bitt 10–20 ganger årlig, men sjekker meg jevnlig, og fjerner flåtten så snart jeg har tatt bilde av den, forteller Rune Aae.

Rune Aae

BITT, MEN IKKE BLITT SYK: – Noen blir syke, men heldigvis gjelder det de aller færreste. Er en påpasselig med både å fjerne, og følge med på bittstedet, går dette helt greit, mener biolog Rune Aae.

Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK

Biologen er en ivrig fotograf og svært interessert i småkryp som insekter og edderkoppdyr. Han tilbringer mye tid i skogen, men Aae er ikke redd for flått, selv om den er en fryktet sykdomsspreder.

– Hvis frykten ender med at en ikke går ut i naturen, har frykten blitt irrasjonell. Det er ikke farlig å bevege seg ute, men en bør sjekke seg om en bor i områder med mye flått.

I 2017 ble det registrert rekordmange tilfeller, 438, av den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose.

Så langt i år har Folkehelseinstituttet registrert 201 nye tilfeller. Flest har det vært i Hordaland og Vest-Agder.

Flått suger blod
Foto: Rune Aae

Nyttig i naturen

Biolog Rune Aae mener disse punktene viser at flåtten ikke bare er en blodsuger til plage for folk og dyr, men også en nyttig bidragsyter i naturen.

  1. Flåtten er en viktig næringskilde for mange smådyr som livnærer seg på andre smådyr. Edderkopper, reptiler, amfibier og fugler er blant dyrene som kan ha glede av flått på menyen.
  2. Flåtten er en viktig spreder av virus og bakterier. Dette er selvfølgelig til nytte for virus og bakteriene, men ikke særlig nyttig for oss (husk at nyttig i naturen ikke er det samme som nyttig for oss).
  3. Flåtten er med på å regulere bestanden av andre arter gjennom spredning av virus og bakterier. Flåtten sørger for at enkelte arter ikke blir for dominerende.
  4. I USA brukes mengden av flått til å overvåke bestanden av mus og enkelte slangearter, særlig skogsklapperslange. Mye flått indikerer mye mus som igjen indikerer færre slanger som spiser mus, og motsatt.
  5. Flåttens genetiske sammensetning kan være viktig i fremtidig utvikling av ulike medisiner. Hvem vet; kanskje inneholder flåtten en eller flere genetiske gullgruver for den som har lyst til å lete?

Legens råd

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer, også kalt Flåttsenteret, opplyser på sine nettsider at man ikke nødvendigvis må oppsøke lege etter flåttbitt. Studier fra blant annet Sverige har vist at risikoen for å bli syk etter et flåttbitt er veldig lav, omtrent to prosent.

Flått

KLYPE: Flåtten har ikke øyne, men på forbeina har den sanseorganer. Her er munnpartiet avbildet med makrolinse.

Foto: Rune Aae

– Flåtten skiller ut et stoff som bedøver huden for at den ikke skal bli oppdaget. Finner du en hengende i huden så fjerner du den forsiktig, sier spesialist i allmennmedisin Kenneth Gutterup.

Etter at en flåtten er fjernet bør man være på vakt etter symptomer på sykdom de første ukene.

– Alle som får flåttbitt får en liten hevelse, det betyr ikke at det er borrelia! Men i løpet av de første fjorten dagene er det noen som får litt feber, influensalignende symptomer, ømme lymfeknuter og et utslett rundt bittet. Hvis det røde utslettet sprer seg som ringer i vann kan det være borrelia. Hvis man er i tvil så kan man ta en blodprøve hos legen, sier Gutterup.