Hopp til innhold

Her går du deg vill

Da Janne reddet naboens visne potteplanter som liten, drømte hun om en gedigen hage. Det fikk hun. Hagen har så mange ganger og rom at du kan gå deg vill.

Hageganger

Hvilken vei velger du? I denne hagen kan man gå seg bort.

Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo / NRK

– Janne er ikke født med grønne fingre, hun er født med grønne armer, ler samboer Sverre Mjærum.

Da Janne Moen flyttet inn i hans barndomshjem på Mjærum gård i Hobøl i 1997, var det kun høyt gress på tomta.

– Hun satte bare fra seg kofferten på utsiden og begynte å spa, sier Sverre.

Par på trappa

Janne og Sverre og katta på blomstertrappa.

Foto: Camilla Næss / NRK

Den store hagedrømmen

For Janne hadde en drøm. En drøm om en gedigen hage med et hav av selvdyrkede blomster fra eget gartneri. Det har det også blitt. Janne dyrker nemlig sine egne stauder og sommerblomster. Det begynte med et mindre drivhus før de kunne investere i et større anlegg. Hun er selvlært og vil ikke kalle seg gartner, men hobbyen har blitt en levevei.

Hage med dam

Dam med gullfisk og vannliljer i Janne og Sverres hage.

Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo / NRK

– I hagesesongen fra tidlig vår til sen høst jobber jeg i drivhus og hage fra morgen til kveld. Man blir jo sliten, men når jeg holder på opplever jeg en helt egen ro.

Labyrint etter innfallsmetoden

Her er det grusganger på kryss og tvers, omkranset av stauder, roser, busker og trær. Men det har tatt tid å utvikle og bygge den, stein for stein bokstavelig talt.

Alle murer og opphøyde bed er av steiner som Janne har hentet fra tomta, båret og trillet på plass.

Murbed

Det bugner i murbedet.

Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo / NRK

– Jeg har ikke hatt noen konkret plan. Jeg har laget hagen etter innfallsmetoden. Men jeg har ønsket å skape en hage som byr på opplevelser og vekker sansene.

En rundtur i Jannes grønne labyrinter er en liten oppdagelsesreise. Det dufter rundt enhver sving og undulater sørger for sydlandsk stemning.

Jeg jobber her ute i hagen så lenge det er dagslys. En vinter var jeg så lei at jeg måket gresset fri for snø, for å hjelpe våren fram, ler Janne.

Sverre har også blitt mer hageinteressert med årene. – Jeg har blitt flinkere til å se meg rundt, gå nærmere en blomst og studere den, men navnene klarer jeg ikke lære meg. Da roper jeg på Janne. Men det er ikke alltid jeg finner henne.

Gul solhatt