Brua betød faktisk mindre penger i kassa

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Selv om de fleste er enige om at bruer bare fører positive ting med seg til et lokalsamfunn, var ikke det tilfelle med Breviksbrua.

Etter mange års diskusjon og drakamp vedtok endelig Telemark Fylkesting den 4. juni 1954, bygging av bro over Breviksstrømmen. Det offisielle navnet på brua ble Brevik bru.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN OM BRUER

- For lokalsamfunnet Brevik hadde, og har fremdeles, brua stor betydning. Den ble åpnet i 1962, og før det gikk det tre ferger med tusener av biler, sier Johnny Sørensen.

Johnny Sørensen er mangeårig medlem av Brevik historielag. Få kjenner historien om brua som ham. Historielaget har utgitt 32 årbøker siden 1990, i tillegg til en rekke andre bøker, blant annet om seilskuter. Sørensen er, og har vært, redaktør for årbøkene.

Hør ham fortelle om brua:

Hør lokalhistoriker Johnny Sørensen fortelle om hvordan Breviksbrua forandret hele grenlandsområdet. Foto: Tomas Bakken/Porsgrunn Arbeiderblad.

Det var lange køer, og Brevik var tettpakket av biler. Mange mener at brua kom akkurat i tide, før biltrafikken i Norge eksploderte.

Det var først på femtitallet man begynte å ane utviklingen av biltrafikken. I dag passerer 11.000 biler i døgnet over brua.

– Og det høye trafikktallet tilsa at det måtte bli bru. Det var ikke noen vei utenom, sier Johnny Sørensen.

Fikk mindre inntekter

Men brua hadde ikke bare positiv betydning. For de gamle fergene som trafikerte strekningen, ga inntekter til gamle Brevik by.

– For de pengene ble det bygget både skoler og veier, og ellers det som bygges i en bygd. Men da brua stod ferdig var det slutt på de inntektene. Oppsiden var at man slapp køproblemene, og at man fikk en tettere forbindelse med Bamle-siden.

Se et klipp fra Filmavisen, fra byggingen av Breviksbrua:

Se et klipp fra Filmavisen, fra byggingen av Breviksbrua.

Fra byggingen av Breviksbrua. Kilde: NRK Filmavisen.

Det startet faktisk i Kragerø

Prosessen begynte allerede lenge før andre verdenskrig. Det var faktisk Kragerø handelsstand som ønsket bedre veier til Grenland og mot Oslo. Men først på femtitallet ble planene mer konkrete, med tegninger og utredninger.

– Mange kjøpmenn mente at brua ville være negativ for Brevik by. De fryktet at turistene bare ville kjøre igjennom byen og over brua istedenfor å stoppe.

Andre var lei av køer og trafikk, og var glade for at brua kom.

Brua ble et sentrum

For næringslivet var brua naturlig nok en plussfaktor. Industrien på begge sider slapp å forholde seg til fergene, så forretningsdriften gikk smidigere.

Brevik var en endestasjon for busser og tog før brua kom, men dette forandret seg da brua kom.

– Distriktet ble dermed knyttet tettere sammen. Boligfeltene på Bamle-siden fikk nye muligheter. For arbeidsplassene lå i Porsgrunn og Skien. Det gjorde til at brua ble et sentrum.

Meningene om brua var delte, men generelt hadde den stor oppslutning, ikke bare i Brevik, men i hele Grenlandsområdet.

Breviksbrua

Brua ble offisielt åpnet 26. mai 1962.

Foto: Scanpix

Mange års drakamp

Lørdag 17. februar 1962 ble Brevik bru åpnet for alminnelig trafikk.

Den offisielle åpningen fant sted 26. mai 1962, da samferdselsminister Trygve Brattelie høytidelig klippet over snora som var spent over veibanen, og erklærte broen for åpnet.

I 1962 var broen en av Nordeuropas største hengebroer og den 3. lengste broen i Norge.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN OM BRUER

Se tv-bilder fra åpningen:

Bruka ble åpnet 26. mai 1962 av samferdselsminister Trygve Brattelie.

Bruka ble åpnet 26. mai 1962 av samferdselsminister Trygve Brattelie.