- Dette er en mye større trussel mot fiskebestanden enn overfiske, klimaendringer og forurensning til sammen, sa Anne-Beth Skrede, skipsfartsrådgiver i WWF til NRK høsten 2006, da det ble kjent at kammaneten var funnet ved Koster utenfor Strömstad.
Havforskningsinstituttet og forsker Tone Falkenhaug mener maneten ikke er så farlig.
Utrydder fiskebestanden
Kammaneten, som ble oppdaget ved Koster i fjor er også oppdaget ved Tønsberg i følge Hege Westheim ved Universitetet i Oslo som observerte og fotograferte maneten.
Da den dukket opp på 80-tallet i Svartehavet og på 90-tallet i det Kaspiske havet, slo den ut opp mot 90 prosent av fiskebestanden.
I Svartehavet hadde maneten en katastrofal innvirkning på først og fremst ansjosfisk, sild og brisling. Maneten konkurrerer om den samme føden som fisken og spiser også deres rogn og yngel.
Havforskningsinstituttets forsker Tone Falkenhaug forteller til Tønsbergs Blad at manetens utvikling langs norskekysten vil bli fulgt nøye av havforskere, men hun tror ikke den får så store konsekvenser for fiskebestanden i norske farvann.
– Vi frykter ikke at maneten skal gjøre like stor skade i norske farvann som den har gjort i Svartehavet. Det skyldes rett og slett at vi har et langt mer robust økosystem enn Svartehavet. Vi har blant annet rovmaneter her fra før. Derfor tror vi ikke den vil gjøre like stor skade, sier Falkenhaug til Tønsbergs Blad.
Undervurderer faren
Anne-Beth Skrede i World Wide Fund for Nature (WWF) mener uttalelsene fra Falkenhaug er en undervurdering av faren.
- Dersom det er tilfelle at denne kammaneten er blitt observert i så store mengder som en kan lese om i diverse aviser, bør vi i alle fall være bekymret, sier Skrede.
Hun peker på at kammaneten er en inntrenger, og at det er uvisst hvordan omgivelsene vil reagere på nykommeren.
- Selv om det viser seg at det finnes lignende maneter i norske farvann, som en tror kanskje vil spise denne nye inntrengeren, så er det slik med nye arter som trenger seg på og får fotfeste, at vi vet simpelthen ikke hva som kan skje i økosystemet. Det vil tiden vise, men det er absolutt grunn til uro, sier Skrede til NRK.
Har gode vilkår i Norge
Anne-Beth Skrede peker på at det er tre forhold som avgjør om kammaneten slår seg til i Norge, og det er mattilgang, temperatur og predatorer.
- Mattilgangen er trolig upåklagelig. Temperaturen i våre farvann er ikke noe problem, ettersom den kan leve greit i temperaturer mellom 0º og 32 º. Saltinnholdet er heller ikke noe problem for denne, som liker seg godt i brakkvann, men også tåler saltinnholdet som i åpent hav, sier Skrede.
Hun sier det gjenstår å se i hvor stor grad det vil være predatorer som faktisk vil spise nykommeren, men de store mengdene som nå er oppdaget av maneten indikerer at den ikke står på noens meny.
- Hvis det er så store konsentrasjoner som er blitt observert, ser det jo ikke akkurat ut som den er særlig attraktiv som mat for predatorer, sier hun.
Usikker på om de har sett feil manet
Skrede mener også det er usikkert om manetene på norskekysten faktisk er den fryktede kammaneten.
- I norske farvann er det en annen
; lobemaneten (bolinopsis infundibulum), som ligner veldig, men blir noe større enn kammaneten (mnemiopsis leidyi), sier Skrede.
Hun peker på at da saken om funnene ved Koster kom opp hos NRK i november i fjor, fikk WWF mange tilbakemeldinger fra folk som mente de hadde observert kammaneten.
- Sannsynligvis er det riktig at kammaneten har vært i norske farvann lenger enn siden i høst. Men noen av de bildene enkelte sendte inn til oss, som de hadde tatt under dykking, viste at det var slektningen lobemanet de hadde sett, sier Skrede.
