ISPS er forkortelse for ”International Ship and Port Facility Security code”, og er benevnelsen på sikkerhetsregimet, som etter planen skulle ha trådt i kraft i alle norske havner fra og med 1. juli 2004.
Halden kommune har ikke ISPS-sikret havna, og Kystverket kan nå komme til å stryke Halden havn fra den internasjonale databasen over godkjente havner.
Frist til 22. november
I kjølvannet av 11. september, tok USA initiativ til å lage et terrortillegg i lovverket til FNs internasjonale sjøfartsorganisasajon, IMO. Kystverket og havnevesen langs hele norskekysten har siden jobbet med havnesikkerheten i forhold til ISPS.
Det er Kystverket som har funnet frem til løsninger i tråd med den internasjonale ISPS-koden og den FN-vedtatte SOLAS-konvensjonen for norskekysten.
Siste sårbarhetsanalyse og sikkerhetsplan for havneterminalen på Mølen ble godkjent den 22. mai i år. I en periode på seks måneder etter denne datoen har Halden havn hatt anledning til å håndtere ISPS-trafikk i henhold til planverket.
I september i år vedtok et enstemmig utvalg for teknisk drift, havne- og eiendomsforhold (THE) i Halden kommune at det skulle bevilges 500.000 kroner fra havnekassen til terrorsikring av den offentlige havna på Mølen.
Det var da snakk om et mobilt sikkerhetsopplegg, der et 300 meter langt gjerde skal kunne flyttes til steder på Mølen, der det er et temporært behov. ISPS-ordningen krever ellers at man også har vakter og videoovervåkning av havnene, for å unngå at skip utsettes for terrorhandlinger.
Men selv om pengene til sikring er bevilget, har det ennå ikke skjedd noe med sikkerheten på den offentlige havna Mølen.
I korrespondansen mellom Kystverket og Halden kommune levner Kystverket ingen tvil om at de har mistet tålmodigheten med Halden kommune. Kommunen har frist på seg til 22. november med å få på plass en ISPS-sikring på Mølen.
I brevet til Halden kommune i høst heter det blant annet:
"Dette igjen vil si at Mølen terminal ikke lenger er en ISPS-godkjent havneterminal. Å betjene ISPS-trafikk uten den nødvendige godkjenning er straffbart etter havne- og farvannsloven med tilhørende forskrift om sikkerhet og terrorberedskap i norske havner. Eventuelle overtredelser vil bli anmeldt", skriver Kystverket.
Reglene innebærer at når et skip går til en usikret havn kan det ikke gå derfra til en ISPS-sikret havn .
Paradoks for Saugbrugs
Et steinkast unna Haldens offentlige havn Mølen ligger Sauøya, der Norske Skog Saugbrugs har sin utskipningshavn av papir.
Sauøya-anleggene er ISPS-sikret, og dersom Mølen-havna ikke lever videre innvirker det ikke på Norske Skogs utskipning.
Derimot vil Saugbrugs få høyere kostnader, om Halden havn blir slettet fra den internasjonale databasen for ISPS-sikrede havner.
- Halden havn er den beste løsningen for tømmerleveringene til Saugbrugs, det sier virkessjef Bjørn Einar Bjordal i Norske Skog-selskapet Woods, som leverer tømmer til Saugbrugs og de øvrige Norske Skog-bedriftene.
Woods leverer tømmer til papirproduksjonen på hjørnesteinsbedriften i Halden, når de trenger import, i tilleg til tømmeret man er sikret gjennom lokale avtaler og avtaler i Sverige.
Totalt bruker Saugbrugs 800 000 kubikkmeter tømmer og flis i sin papirproduksjon årlig. Enkelte år har Woods levert opp mot 100 000 kubikkmeter av det totale forbruket. Det aller meste av Woods-tømmeret kommer fra Baltikum og fra Sørlandet, og losses på Halden havn.
Frykter tap av konkurranseevne
- Hvis vi ikke lenger kan bruke Halden havn til å frakte tømmer til Saugbrugs, frykter jeg at bedriften taper konkurranseevne, sier Bjordal til NRK.
Alle alternative tømmer-løsninger til Halden havn er dyrere, og i verste fall kan det bli snakk om å skipe tømmeret til Sarpsborg, og derfra frakte det til Halden med lastebiler.
- Hver skipsladning er på opp mot 7 000 kubikkmeter tømmer, og en enkelt lastebil tar rundt 30 kubikkmeter. Det blir et anseelig antall lastebiler på Østfolds veier med Saugbrugs-tømmer, dersom denne løsningen må iverksettes, sier han.
For et volum på opp mot 100 000 kubikkmeter tømmer må rundt 3 300 lastebillass med tømmer kjøres mellom de to Østfoldbyene.
- Trodde det var avklart
- Jeg har fått beskjed om at disse forholdene i Halden var avklart og ordnet. Det er det tydeligvis ikke, sier Bjørn Einar Bjordal.
Han er overrasket over at Halden havn nå står i fare for å komme i unåde i forhold til EU-direktivet om ISPS-sikring av havnene.
- Dette er helt nytt for oss, og vi må omgående få avklart Halden havns fremtid. Vi vil drøfte denne saken videre med Saugbrugs, sier han.
Ønsker ikke råvarer på Sauøya
Saugbrugs vil ikke benytte sin havn på Sauøya til tømmer. Ukentlig ankommer 6-7 båter, som tar med seg papir fra fabrikken, og hver 10. dag kommer en båt med clay til papirproduksjonen.
- Vi ønsker ikke å ha en blanding på Sauøya av papir og råstoff. Håndteringen av tømmeret krever en egen havneterminal og det har vi heller ikke plass til slik forholdene er i dag, sier transportsjef ved Saugbrugs Jan Erik Pettersen til NRK.
I tillegg har Saugbrugs lovet å hjelpe kabelprodusenten Nexans med kai-plass, dersom Mølen stenges for skipstrafikk og Nexans ikke har kapasitet på sin egen ISPS-sikrede havn på Isebakke lenger ut i fjorden.
Flytte offentlig havn til Sauøya
Rådmannen i Halden kommune, Per Egil Pedersen, sier til Halden Dagblad at korrespondansen med Kystverket kun fungerer som en påminnelse om ISPS-sikringen.
Pedersen sa i slutten av forrige uke at saken er under arbeid i kommunens administrasjon.
- Vi har også et politisk vedtak på at den offentlige havna i Halden skal flyttes til Sauøya, sier rådmannen.
Transportsjefen på Saugbrugs, Jan Erik Pettersen, sier imidlertid til NRK at det ikke foreligger planer for noen utbygging av flere kaianlegg på Sauøya, men at Saugbrugs har områder de kan etablere en ny kai på, dersom bedriftens behov øker.
- Dette er en ekspansjonsmulighet vi har for Saugbrugs lenger ut på øye, der det kan være dybde for et kaianlegg, sier han.
En nytt kaianlegg vil trolig koste rundt 250 millioner kroner å etablere.
