I 20 år har Paul kjørt sju mil for å hente et helt spesielt drikkevann

– Der er de, ja!

Paul Jørgenvåg står i en kald matbod og roter fram et par vanndunker. Utenfor har vårsola akkurat lagt seg over den lille bygda Tistedal i Halden kommune.

Snart skal han pakke bilen og dra på ferie til barndommens Nordmøre. Men først må han være sikker på at han har nok vann. 78-åringen og kona reiser ikke på ferie uten å ha med 50 liter fra en helt spesiell kilde.

Helse i hver dråpe?

I forrige uke ble verdens vanndag markert. På slike dager hører vi ofte om afrikanere som reiser flere mil for å hente sitt daglige drikkevann.

Men det ikke så mange vet, er at flere nordmenn gjør det samme. Ikke fordi de må, men fordi de tror at de får bedre helse av det.

En av disse kildene kalles «Dikka-vannet», og ligger på toppen av en ås i Sarpsborg. Her har eieren brukt over en halv million kroner på å gjøre vannet tilgjengelig for alle. Hver eneste dag er flere titall personer innom og betaler to kroner literen.

Paul Jørgenvåg er altså en av dem. En gang i måneden kjører han 70 kilometer for å fylle 150 liter vann. Det har han gjort i 20 år.

I dag skal NRK få være med på turen. Vi legger vanndunkene i bagasjerommet og setter oss i bilen. På veien forklarer Jørgenvåg hvorfor han ikke nøyer seg med vannet i springen.

– Vi merket med en gang at det var noe helt spesielt med «Dikka-vannet». For det første var det veldig godt. Men jeg merket også etter hvert at mageproblemene mine ble borte. Blodverdiene mine er helt supre, jeg har ikke hull i tennene og jeg er så å si aldri sjuk, hevder han.

Jørgenvåg tror det er mineralinnholdet i «Dikka-vannet» som gjør dette, og blar opp i papirene sine for å lese opp pH-verdi, kalsiuminnhold og andre verdier.

78-åringen er langt fra den eneste som vil ha full kontroll på hva han drikker.

«Raw water» er ny trend

The New York Times skrev tidligere i år om kampen for å koble seg fra vannledningsnettet i USA.

Ifølge avisa svinger nå pendelen over til at forbrukere vil ha ubehandlet vann, eller «raw water». Tilhengerne mener at moderne vannbehandling tar bort naturlige mikroorganismer. Eksperter kaller trenden helsefarlig.

I Norge får ni av ti nordmenn vann fra vannverk som er registrert hos myndighetene. Så å si alt av dette er av tilfredsstillende kvalitet.

Likevel har Folkehelseinstituttet anslått at mellom 200.000 og 300.000 av nordmenns sykedager hvert år har sitt opphav i vannbårne sykdommer.

– Det er et tall som bygger på synsing. Vi har aldri undersøkt sammenhengen mellom drikkevann og magesyke, men i løpet av våren starter vi opp en stor studie som skal finne ut av dette, sier Camilla Svendsen, forsker ved Folkehelseinsituttet.

Dårlige rør skaper rør

Det er ofte dårlig ledningsnett som får skylda. Omtrent en tredjedel av vannet forsvinner på veien. Det kan føre til at trykket i rørene synker, og at forurenset vann eller kloakk kan strømme inn i vannrørene. Mattilsynet skulle ønske utskiftningen av gamle rør gikk fortere.

– Foreløpig er det ikke et hygienisk problem, men det kan bli en utfordring etter hvert, sier Olav Vatn, som er fagrådgiver for drikkevann i Region øst.

Hvis utskiftningen fortsetter i dagens tempo, har SSB regnet ut at det vil ta 143 år før hele det kommunale vannledningsnettet i Norge er fornyet.

Det har ikke Paul Jørgenvåg tid til å vente på. Derfor svinger vi nå bilen inn foran et hus i Sarpsborg med et stort treskilt plantet i bakken. «Kildevann» står det med utskårne bokstaver.

Har brukt en halv million kroner

På tunet står Jan Dirik «Dikka» Hermansen – mannen bak «Dikka-vannet». Paul Jørgenvåg går ut av bilen og hilser hjertelig. De to mennene i slutten av 70-årene har funnet tonen gjennom sin felles interesse for vann.

– Her kommer det mange folk hver eneste dag og fyller opp vanndunkene sine. Det synes jeg er hyggelig, sier Hermansen.

50 meter under der vi står og prater, blir vann filtrert gjennom et lag med sand, grus og stein som har blitt pakket sammen av isbreer under istiden. Naturen sørger for at det renses og blir tilført mineraler. Farris-kilden i Larvik blir filtrert på samme måte.

Hermansen oppdaget kilden da han skulle bygge huset for over 40 år siden. Siden har han brukt over en halv million kroner for å lage et vannanlegg i kjelleren basert på gamle melketanker.

– I starten var det mest venner som kom og tappet vann. Men interessen økte så mye at jeg fikk lagt en vannledning opp til veien, sier han.

Nå kan hvem som helst rygge inn bilen og tappe vannet på egne dunker. På en blank metallboks står prisen: To kroner literen. Systemet er basert på tillit, og ingen kontrollerer om man betaler for seg.

Vannet testes jevnlig

Mattilsynet kommer to ganger i året på uanmeldt inspeksjon for å sjekke vannet. «Dikka» sender også inn fire prøver i året til analyse.

I garasjen har han stilt ut prøvesvarene fra ulike tester utført av blant annet Mattilsynet, Næringsmiddeltilsynet og Østfold mat- og miljølaboratorium.

Testene viser blant annet at vannet er fritt for tungmetaller, rikt på fluor og kalsium, har en pH-verdi på 8,3 (frisk smak) og at det har et lavt kimtall. Kimtallet viser antall levende bakterier og sopp i drikkevannet. Verdiene bør være under 100. «Dikka-vannet» har kimtallet 2.

– Det er så rent som det går an å få det, sier Hermansen.

– Helsebringende vann

Men det han kanskje er aller mest stolt av, er magnesium-innholdet. Norsk drikkevann har i snitt 1 milligram magnesium per liter. Verdens Helseorganisasjon anbefaler 10 milligram. I «Dikka-vannet» er det fra naturens side 16,6 milligram.

– Jeg tror vannet er...

Han tenker seg litt om.

– Det er kanskje farlig å si helsebringende. Men det er ikke tvil om at alle mineralene som er i vannet er gode for helsa, sier han.

Paul Jørgenvåg nikker. Han synes utvitenheten er stor blant nordmenn flest, og har de siste årene engasjert seg for å reklamere for «Dikka-vannet». Men han vil ikke advare mot springvannet som de fleste av oss drikker.

– Mange vil si at dette handler om placebo-effekten?

– For noen kan det nok være det. Jeg har fått mye bedre helse etter at jeg begynte å drikke vannet, men jeg vet jo ikke sikkert om det er grunnen. Magen har forandret seg til det bedre, men jeg kan ikke bevise at det er vannet som har gjort det, sier Jørgenvåg.

Kan hindre hundrevis av hoftebrudd

Men det finnes noen som kan støtte litt opp under påstandene til vannmennene i Østfold. Ifølge forsker Cecilie Dahl har mineralinnholdet i drikkevannet lenge vært undervurdert i Norge.

– I andre land blir vannet tilsatt mineraler naturlig i berggrunnen. I Norge bruker vi derimot mye overflatevann som ikke har disse mineralene, sier Dahl, som nå er postdoktor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

I sin doktorgrad studerte hun 20.000 norske hoftebrudd og fant en sammenheng med magnesiuminnholdet i det lokale drikkevannet. Høyere forekomster av magnesium styrker skjelettet, og er med på å hindre knekte bein.

– Drikkevannet i Norge bør derfor tilføres magnesium, sier Dahl, som fant ut at det kan spare nordmenn for flere hundre hoftebrudd årlig.

– Alt drikkevann er helsebringende

Olav Vatn i Mattilsynet mener derimot at offentlige vannkilder ikke er så mineralfattige som det kan virke som.

– Det er mange offentlige vannkilder som er fulle av mineraler. Men de reklamerer ikke for det, for det viktigste er at det er rent. Noen steder i Norge er det mer mineraler i drikkevannet enn i flaskevann du får kjøpt på butikken, sier Vatn.

Han ser også en trend i at flere vannverk begynner å pumpe fra mer mineralrike grunnvann. Tradisjonelt får bare 15 prosent av oss vann fra grunnvann. I Danmark er det over 95 prosent.

Ifølge Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har grunnvannet ofte en bedre kvalitet enn overflatevann og inneholder lite bakterier. Byer som Lillehammer, Kongsvinger og Alta får vannet fra grunnvann.

– Hva tenker du om at noen omtaler «Dikka-kilden» som helsebringende?

– Alt drikkevann er helsebringende så lenge det er rent og ikke sykdomsframkallende. Hvis du i tillegg spiser et normalt allsidig kosthold ved siden av, får du i deg de mineralene du trenger, sier Vatn.

Bankhvelv-dør hindrer sabotasje

Snart 80 år gamle «Dikka» Hermansen har tatt oss med ned i det aller helligste. Vi må gjennom en bankhvelv-aktig dør, for å komme inn til selve kilden. Døra er bygget for å hindre sabotasje, selv om ingen har forsøkt seg så langt. Inne i kilderommet står det fem melketanker.

– De tar til sammen 5.000 liter, sier Hermansen.

Å drive eget vannverk innebærer mye jobbing. Dessuten er huset stort og krever mye vedlikehold. Likevel kan ikke Hermansen tenke seg å selge.

– Nei, jeg tenker på kundene mine. Det var en som sa at han håpet at han døde før meg, slik at han var sikker på at han kunne drikke dette vannet så lenge han levde, sier Hermansen.

Plutselig skrangler det i de gamle melketankene. Det betyr at noen fyller vann utenfor. På vei ut møter vi nabo Per Ludvig Kamperhaug.

– Jeg kaller meg heller klient enn kunde, ler han.

Kamperhaug bor tre hus bortenfor, og tar turen annenhver dag for å fylle på tiliterskanna han har i hånda. Som flere andre peker han på mineralene og mangelen på klor som grunnen.

Det er slike tilbakemeldinger «Dikka» lever og ånder for.

– Det er det som er gleden min, for å si det sånn. Jeg har vannkilden som hobby, for jeg kunne tatt høy pris for det. Men nå har det kostet to kroner literen i tjue år og det kommer jeg ikke til å endre på, sier Hermansen.