Dagmammaer ble lurt til å jobbe svart

– Vi måtte være ute hele dagen og gikk noen ganger på McDonalds for å gi barna mat og skifte bleie. Hvis det  regnet, var vi på lekerommet på  et kjøpesenter.

Marzena Polak (43) er tilbake i Frognerparken. Hun sitter på en rød benk hun har sittet på mange ganger før.

Som dagmamma for tre ettåringer, ble parken hennes arbeidsplass.

– Jeg hadde som regel to i vogn og en i bæresele. Når det var tid for å sove så hadde jeg med meg en madrass, så et av barna kunne sove på benken her, forteller hun.

Marzena Polak var ansatt i et firma som tilbyr dagmammaer til foreldre som ikke har barnehageplass.

I 2018 kom Polak over en annonse på Facebook. Et firma trengte flere dagmammaer til det de kalte dagmammacamper i Oslo.

Med pedagogikkutdanning fra Polen og erfaring som lærer, var dette midt i blinken.

– Jeg hadde jobbet flere år i kantine og ville nå jobbe med barn, forteller Polak.

Hun sier hun ble ansatt etter ett møte og begynte i jobben med en gang.

– I starten gikk alt fint. Det var lange dager uten pause, men jeg likte å være sammen med barna.

Løy om konkurs

I arbeidskontrakten hennes stod det at hun skulle jobbe som dagmamma for 146 kroner i timen.

Den muntlige avtalen var at barna skulle passes hjemme hos et av foreldreparene, forteller Polak.

Men sånn ble det ikke. Ifølge Polak hadde ingen foreldre disponert hjemmet sitt til barnepass, og flere dager måtte hun ta med seg barna til Frognerparken.

Ofte oppstod det problemer når lønnen skulle utbetales. Hun måtte mase om å få pengene sine. De ble sjelden utbetalt når de skulle, hevder Polak. Lønnsslipp så hun aldri noe til. Etter hvert stoppet utbetalingene helt.

Firmaet hevder at de er konkurs. Sannheten er at det fortsatt er i drift og at Marzena Polak ikke er den eneste som føler seg utnyttet.

45.000 kroner i måneden

Bak dette dagmammafirmaet står en ung kvinne. Hun har hatt mange ansatte og kunder.

For tusenvis av kroner i måneden har desperate foreldre betalt for barnepass, i påvente av plass i barnehage. Firmaet har kalt det barnecamper og har hatt plass til tre barn i hver camp. To barn er grensen før campen må forholde seg til de samme reglene som en barnehage.

I fire poster på Facebook annonserer en person med tilknytning til firmaet at de har 17 camper i og rundt Oslo.

Prisen for plass i en camp var minst 15.000 kroner i måneden, men NRK har vært i kontakt med foreldre som har betalt opptil 19.000 kroner.

Med tre plasser blir det en omsetning på minst 45.000 kroner for hver camp, hver måned.

Det ble også tilbudt henting og levering av barna.

Rekrutteringen av barn og dagmammaer skjedde via Facebook og Finn.no.

Luksusvesker

NRK har sett kontrakter, giroer, innbetalinger og selvangivelser. Vi har hatt kontakt med en rekke tidligere ansatte og med foreldre som har brukt tjenesten.

Kvinnen som står bak, er i slutten av 20-årene. Firmaet hennes er registrert som enkeltpersonforetak. Hun har gode referanser og tilsynelatende dyre vaner.

Vennelisten hennes på Facebook er kjendispreget med statsråder, stortingspolitikere, kulturpersonligheter og journalister.

I sosiale medier poserer hun med luksusvesker med en prislapp på opp mot 100.000 kroner og i eksklusive klær fra store motehus.

Politianmeldelse

Rebekka Rygge (27) jobbet som dagmamma for dette firmaet i 2017.

Hun forteller også om mangelfulle lønnsutbetalinger, ingen lønnsslipper og konflikt med arbeidsgiver.

Rygge startet i jobben dagen etter første møte med kvinnen. Hun måtte mase lenge for å få arbeidskontrakt.

Da Rygge etterspurte arbeidskontrakten, skyldte kvinnen på selskapets styre. Dette til tross for at firmaet er et enkeltpersonforetak, som ikke har noe styre.

Og problemene fortsatte.

– Jeg måtte mase for å få lønn, men hun skyldte hele tiden på regnskapsføreren sin. Etter hvert overførte hun litt og litt. Ulike beløp på tilfeldige datoer, hevder Rygge.

Hun ante tidlig at noe ikke stemte. Rygge tror at kvinnen må ha tjent mye på dagmammavirksomheten.

– Hver familie betalte 15.000 til henne. Det blir 45.000. Jeg skulle få 22.000 i lønn, minus skatt. Men jeg fikk bare halvparten av dette.

Hun tok derfor kontakt med Skatteetaten og fant ut at firmaet ikke har innbetalt skatten som ble trukket fra lønnen hennes.

– Jeg har jobbet svart mot min vilje, forteller Rygge.

Hun anmeldte arbeidsgiveren sin for skattesvik. Saken ble henlagt, men kom opp i Forliksrådet. Kvinnen ble dømt til å betale tilbake 17.862 kroner pluss forsinkelsesrenter.

Ettersom hun ikke møtte opp, fikk hun også uteblivelsesdom.

Det ble iverksatt utpanting. Men det var ingen verdier å ta beslag i. Resultatet ble at Rygge ikke så noe til de pengene hun hadde rett på.

Rygge forteller at hun fortsatt venter på pengene.

– Det er rart. Hun ser ut som hun liker fine ting og dyre vesker. Så penger har hun. Hun bare vil ikke betale, sier Rygge.

Hun føler seg lurt og utnyttet.

Inntil fire barn

NRK har snakket med flere ansatte. De forteller om lange dager uten pause, alene med tre små barn og om store konflikter med arbeidsgiver.

De har alle kjempet for å få lønn, kontrakt og feriepenger.

Priscila Nisja er en av dem. Hun er opprinnelig fra Peru og har studert på pedagogisk institutt i Lima.

I arbeidskontrakten hennes står det at hun skal være dagmamma for «inntil fire barn». Hun hevder at hun noen ganger måtte la to barn være alene ute på gaten, mens hun bar de to andre opp i leiligheten.

– Det var veldig slitsomt, men jeg gjorde det likevel. Det var min oppgave å passe på barna og jeg tenkte på foreldrene. Hva skulle de gjøre hvis jeg sa nei, spør Nisja.

I tillegg var hun gravid og i ferd med å miste retten til foreldrepenger. Kvinnen hadde ikke meldt henne inn som arbeidstaker, og hun stod oppført uten inntekt.

I ukevis maste hun på kvinnen og ba henne fikse det.

Nisja fikk flere brev fra Nav og fristen var i ferd med å gå ut. Til slutt fikk hun kvinnen til å skrive under på lønnsslippene hennes, slik at hun fikk foreldrepengene hun hadde krav på.

Stort marked

Det er stor etterspørsel etter dagmammaer. Sosiale medier er fulle av annonser fra folk som søker etter barnepass og unge arbeidssøkere som vil jobbe med barn.

Her er det potensielt mye penger å tjene.

Desperate foreldre uten barnehageplass er nemlig villig til å betale mye. Veldig mye.

Kontantstøtten gjør det lettere for mange. Foreldre uten barnehageplass får utbetalt 7500 kroner hver måned. De får også skattefradrag for utgifter til barnepass.

NRK har vært i kontakt med flere foreldrepar som har kjøpt barnepass via firmaet. For dem ble dette løsningen for å hverdagen til å gå opp i tiden mellom permisjon og barnehagestart.

Mange av dem føler seg lurt.

Kvinnen lovet foreldrene mye. Foreldrene forteller at de skulle få tilrettelagt opplegg for barna, ukeplaner og turdager.

Ingen av foreldrene ønsker å stille med navn og bilde for å fortelle om sine erfaringer, men de har delt kontrakter og kommunikasjon de har hatt med kvinnen.

Flere foreldre NRK har vært i kontakt med, opplevde det helt annerledes enn det som ble lovet.

De forteller om ukjente barnepassere som på kort varsel møtte opp for å ta vare på barna deres og om dagmammaer som var alene med fire barn.

Dette er ulovlig. Grensen for en dagmamma er to barn. Overskrides dette antallet, gjelder de samme reglene som for en barnehage og en rekke krav om sikkerhet og miljø må innfris.

Foreldrene forteller at kvinnen vekket tillit. I tillegg hadde hun gode referanser, og firmaet virket seriøst og profesjonelt drevet. Det var de villige til å betale mye penger for.

Flere av foreldrene understreker at de var fornøyd med opplegget og at dagmammaene som passet barna var flinke. I noen tilfeller passet kvinnen bak firmaet selv barna.

Samtidig forteller de ansatte om lange og krevende dager.

Betalte ikke skatt

– Jeg vil aldri godta at barn ikke blir behandlet på en god og forsvarlig måte.

Kvinnen bak firmaet har gått med på å møte NRK for å svare på kritikken fra tidligere ansatte og foreldre. Hun ønsker å være anonym.

– Jeg ønsket å bidra til noe positivt i samfunnet. Jeg så at det var et marked for dette. Barnehageordningen i dag fungerer ikke optimalt. Jeg ønsket å gjøre en forskjell og bidra til at folk fikk barnepass, så de slapp å ta ulønnet permisjon.

Kvinnen innrømmer mye. Hun har trukket de ansatte i skatt, uten å betale det inn når hun skulle. De ansatte var heller ikke innmeldt som arbeidstakere. Dette sier hun at er ordnet i etterkant. Hun avviser at de ansatte ikke har fått lønnen de skulle.

Hun har ikke betalt skatt for det hun selv har tjent. Hun ønsker ikke å forklare hvorfor.

Dagmammafirmaet ble opprettet i 2013. I flere år stod kvinnen oppført med null i inntekt, skatt og formue i skattelistene.

– Hvor mye har du tjent på å drive dette firmaet?

– Til sammen har firmaet hatt inntekt på 900.000 kroner.

Hun ønsker ikke å kommentere hvorfor inntekten ikke er innrapportert.

Hun nekter for at omfanget har vært så stort som hun har annonsert med i sosiale medier, hvor det står om opp til 17 camper. Hun sier at hun ikke har oversikt over hvor mange camper hun faktisk har drevet.

– Nå spør du vanskelig. I 2016 hadde vi én. Eller kanskje to. Utover 2017 og 2018 hadde vi noen til. Jeg husker ikke konkret antall, men vi har hatt rundt fem.

Kvinnen sier at hun kun har én operativ camp nå, og at hun jobber i den selv. Men NRK har vært i kontakt med en dagmamma, som nylig ble kontaktet av kvinnen og tilbudt jobb. I meldingsutvekslingen skriver kvinnen at det er flere camper på det nåværende tidspunkt.

– På det tidspunkt var det mange foreldre som kontaktet meg med behov for dagmamma. Slik det så ut da, ville jeg trenge hjelp til å jobbe i de eventuelle campene som det var snakk om å opprette, forklarer kvinnen.

Kvinnen har helt andre forklaringer enn de ansatte selv, på hva som har skjedd og på hvordan hun har behandlet dem.

– De to dagene i uken Priscila var alene med fire barn, var det alltid satt inn ekstra personell. Marzena har ikke fått lønn fordi avtalen var at hun skulle fakturere meg på egen hånd. Avtalen med henne var dessuten at hun skulle passe barna hjemme hos meg.

Benekter luksusliv

Kvinnen sier hun er lei seg for at foreldre og ansatte føler seg lurt og at det aldri har vært hennes intensjon å føre noen bak lyset.

Hun kjenner ikke til at barn har sovet på benker i Frognerparken eller at en dagmamma var alene med fire barn.

Hun kan ikke huske å ha sagt at firmaet var gått konkurs.

Hun sier at dette ikke er en lukrativ bransje og at hun ikke har tjent seg rik på den. At hun utad lever et liv i luksus, benekter hun.

– Om man har en veske, er det ingen som vet om den er min, lånt eller tilhører moren min.

– At Rygge blant annet konkluderer ut fra at det «ser ut som jeg liker fine ting og dyre vesker», får være hennes ord.

Skatteetaten har satt i gang kontroll av kvinnen og går nå gjennom regnskap og økonomien hennes. Fortsatt venter tidligere ansatte på lønn og feriepenger.

Marzena Polak sier hun har ventet på lønn i snart ett år. Hun legger frem flere SMSer som dokumentasjon på dette.

Kvinnen forklarer at hun i en lengre periode har hatt store utfordringer i privatlivet og begrunner denne SMS-en, økonomisk rot og uenighet med de ansatte med dette. Hun ønsker ikke å kommentere privatlivet sitt.

Jobben som dagmamma har også hatt andre negative konsekvenser enn de økonomiske. Erfaringen fra dagmammafirmaet sitter i Polak fortsatt.

– Jeg vil aldri jobbe som dagmamma igjen. Hun ødela hele greia for meg.