Forelder ringer på hos dagmamma
Oslo, juni 2020
Fire foreldre leverer barna sine til en dagmamma sentralt i byen.
Dagmamma med barnevogn
Kvinnen har i flere år vært dagmamma ulike steder på Østlandet.
Illustrasjon av bilde av dagmammaen. Anonymisert.
Det foreldrene ikke vet er at hun har en historie med barnevernet og domstolene.
Illustrasjon av bilde av dagmammaen. Anonymisert.

Dagmammaen som er fratatt foreldreansvaret

Dagmammaer i Oslo blir ikke kontrollert

Foreldrene opplevde henne som smilende og blid. Velstelt. De følte seg trygge på at de hadde funnet en god dagmamma til barna sine.

Hun har brukt ulike navn. De siste seks årene er hun registrert på ti ulike adresser i og rundt hovedstaden. De​r har hun drevet dagmammavirksomhet.

En rekke unge kvinner har jobbet for henne. For tusenvis av kroner har foreldre fått tilbud om barnepass.

Men de har ikke vært klar over kvinnens fortid. Det viser seg nemlig at hun har en lang historikk med både barnevern og rettsvesen.

Hun er dagmammaen som er fratatt foreldreansvaret for sin egen datter.

Barna hun passer er for små til at de kan fortelle foreldrene sine om hvordan dagen hos dagmammaen har vært.

Kontantstøttebarna

NRK har tidligere rettet søkelyset på dagmammabransjen og avslørt omfattende svart dagmammavirksomhet i Oslo-området.

Men i denne saken handler det ikke om foreldrenes skuffelse eller ansattes lønn. Det handler om barnas sikkerhet. For hvem sikrer at barna er trygge? Og hva viser egentlig en politiattest?

Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med dagmammabransjen. Men siden ingen har registrert seg som dagmamma, er det heller ikke gjort noe tilsyn.

NRK har sett en rekke kontrakter og e-poster mellom kvinnen og småbarnsforeldrene. Hun har operert med dagsatser, timebetaling og klippekort. Hun har referert til kontantstøtteordningen, og foreslått en minimumsbetaling på 7.500 kroner per barn.

Dokumentene viser at flere foreldrepar ikke har fått det de har betalt for. I forliksrådet har hun blitt dømt til å betale tilbake penger til misfornøyde foreldre.

Annonse

Rekrutteringen har stort sett skjedd via sosiale medier og dagmammasider på internett.

Foreldre har i god tro benyttet seg av en bransje ingen tar ansvar for. Og det mangler det ikke på tilbud. Dagmammaene lover hjemmelaget mat, musikk, kunst og dans.

Kvinnen i denne historien hevder også at tjenestene hennes er «godkjent av barnevernet og politiet».

« ... den er verdt mer enn deg»

Dagmammaen har hatt flere som har jobbet for henne. NRK har snakket med sju av dem.

26 år gamle Tena fra Kroatia kom i kontakt med kvinnen på Facebook. Hun fikk jobb som dagmamma.

Tena

Tena jobber for kvinnen i fjor, samtidig som hun var utvekslingsstudent på Universitetet i Oslo.

Foto: Privat

Ukentlig passet hun barna til familier i Oslo, forteller hun. Ofte passet hun dem sammen med kvinnen.

– Hun er ikke i stand til å passe barn. Hun er veldig uoppmerksom. Barna er ikke trygge hos henne, sier Tena på telefon fra Kroatia.

Kvinner som har jobbet med og for dagmammaen forteller flere historier om arbeidshverdagen. En forteller hvordan kvinnen lot små barn ligge lenge alene å gråte, og hevder at hun skrek til ettåringene om å holde kjeft.

– En gang satt et barn i en babystol og strakte seg etter en tallerken. Da sa hun «ikke knus denne tallerkenen, den er verdt mer enn deg», sier en annen.

Hun forteller også at hun har sett kvinnen true med å slå et barn i ansiktet. Flere av dem som jobbet for henne hevder at de måtte bruke sine egne penger for at barna skulle få mat.

De forteller at kvinnen alltid var til stede da barna ble levert, og at hun var opptatt av å gi foreldrene et godt inntrykk. Men at da døren ble lukket forandret det seg.

– Hun var bare på telefonen og lekte aldri med barna. Hvis jeg spurte om hjelp, hørte hun ikke etter. Så løy hun til foreldrene om hva de hadde gjort den dagen, sier Tena.

En risiko for eget barn

Dagmammaen har en lang historie med barnevernet, både i Norge og det europeiske landet der hennes to eldste døtre er født og oppvokst.

Barnevernet i hennes tidligere hjemland har gjennom en årrekke behandlet bekymringsmeldinger som peker på manglende oppfølging av barna. Det er anklager om manglende evne til å gi fysisk og følelsesmessig omsorg.

I 2016 ble hun, ifølge offentlige rettspapirer, i hjemlandet dømt for å ha forlatt sin mellomste datter som da var 14 år. Kvinnen dro til Norge, mens datteren var igjen hjemme alene. Det var skolen til 14-åringen som varslet sosiale myndigheter om situasjonen da datteren ikke visste når mamma kom hjem igjen.

Illustrasjon av dagmammaen
Illustrasjon: NRK

I 2017 ble hun av Oslo tingrett fratatt foreldreansvaret for den yngste, norskfødte datteren på ett år. Saken ble anket, men kvinnen fikk ikke medhold. I dommen fra lagmannsretten står det blant annet:

«Det er rettens vurdering (...) at fast bosted hos (mors navn) innebærer en konkret, nærliggende og betydelig risiko for (datterens navn) trivsel og utvikling ...»

NRK har vært i kontakt med 18 foreldre som har brukt dagmammaen. Mange av dem var fornøyd med tjenesten de betalte for. Men ikke alle.

Dagmammaen med plettfri vandel

I en hvit enebolig øst i Oslo ligger det leker på gulvet. På terrassen står det en liten sparkesykkel. En mor samler sammen duplo-klosser og legger det i en tøypose.

Når NRK forteller henne om dagmammaen som tidligere har passet sønnen hennes, blir hun helt stille. Hun tar opp mobiltelefonen og viser frem et bilde av en politiattest med dagmammaens navn på.

Mor1
Foto: Anders Fehn / NRK

– Sønnen vår er født tidlig på året. Vi fikk ikke barnehageplass før han var ett og et halvt år. Vi brukte dagmamma mens vi ventet på plass, forteller moren etter hvert.

De valgte å avslutte avtalen med dagmammaen, fordi de ikke var fornøyd. En dag moren ankom leiligheten hvor sønnen ble passet, så satt han alene på kjøkkenet i en stol og hylgråt.

– Han hadde ikke tilgang på mat eller vann og hadde inntørket bæsjebleie. Det var ingen som trøstet ham. Opplysningene dere kommer med bekreftet bare vår mistanke.

Hun ønsker å være anonym. Hun er redd for at dagmammaen vil oppsøke henne og familien hvis de står frem med navn og bilde.

– Jeg er oppriktig lei meg for at mitt barn har vært under hennes ansvar, når jeg hører dette.

Politiattest – illustrasjon

Alle som skal jobbe i barnehage eller på skole i Norge må vise frem politiattest.

Attesten skal vise at man ikke har brutt loven innenfor det feltet man skal jobbe med.

Det er ikke krav om politiattest for dagmamma og barnepass.
Politiattest – illustrasjon. Uttrekk fra politiattesten:
Likevel har denne dagmammaen skaffet en uttømmende og utvidet politiattest som hun har vist til foreldrene.
Politiattest – illustrasjon. Uttrekk fra politiattesten:
Det står ingenting om fratatt foreldreansvar og historikk med barnevernet.
Politiattest – illustrasjon. Uttrekk fra attesten:
Attesten til kvinnen sier heller ikke noe om dommen hun fikk i hjemlandet.
Illustrasjon av politiattest, med tegning av mor og barn som holder hender. Over ligger et spørsmålstegn.
En politiattest viser ikke om en person er egnet til å ta vare på barn.

Illustrasjon: NRK

– Det skremmer meg å høre at et menneske kan ha ansvar for så små barn når man åpenbart ikke er skikket til det. Det er viktig at ikke flere barn blir passet av henne, sier moren.

Hun reagerer på at dette er en bransje som ingen kontrollerer.

– Det er mange ulike typer mennesker som tilbyr barnepass og som kan gjøre det helt uten å bli kontrollert. Det er veldig uheldig.

Dagmammaen har byttet adresse ofte de siste ti årene. Et av stedene hun bodde i var en leilighet utenfor Oslo. Også der passet hun barn.

Parykker, medisiner og ødelagte barneleker

Eva åpner den hvite garasjeporten like ved familiens hus i et boligstrøk utenfor Oslo. I fjor leide kvinnen en sokkelleilighet i huset deres.

Langs den ene veggen der inne i garasjen står det ni pappesker, bager, kofferter og poser. Eva tar på seg hvite plasthansker før hun åpner eskene. I dem ligger det blant annet ødelagte barneleker, klær, medisiner, giroer, kontoutskrifter og kontrakter.

Eva
Foto: Anders Fehn / NRK

I åtte måneder bodde og passet dagmammaen barn her, forteller Eva. En dag oppdaget hun ved en tilfeldighet at det ble levert flere barn til leiligheten.

– Hun sa aldri til oss at hun skulle passet barn her.

Uten forvarsel forsvant kvinnen en dag. Da Eva og mannen gikk inn i leiligheten fikk de seg en overraskelse.

– Det var ekstremt møkkete. Smykker, parykker, barneleker, tabletter og medisiner lå over alt. Det er rart at hun har hatt barn der, sier Eva.

Tingene til kvinnen står fortsatt lagret i garasjen. Da Eva og mannen tok kontakt med henne for å be om betaling og at hun hentet tingene sine ble de truet. NRK har sett truslene.

Siden dagmammaen flyttet til Norge i 2014, har hun vært registrert på ti forskjellige adresser i og rundt Oslo. Hun har hatt fire ulike enkeltmannsforetak, som oppgir at de har drevet med barnepass, juridiske tjenester og sosiale omsorgstjenester.

«Jeg har lagt ned mitt opplegg»

Flere av forholdene som omtales i denne saken har skjedd tilbake i tid.

Hva som skjer i leiligheten hvor kvinnen driver dagmammavirksomhet nå vet NRK lite om. Det gjør ikke så mange andre heller, annet enn dagmammaen og de små barna som er blitt levert der.

En uke før denne saken publiseres forsøker NRK å kontakte dagmammaen. Hun legger på, men svarer kort på SMS.

Mleding sladdet
Foto: Anders Fehn / NRK

Hun opplyser at hun har lagt ned sitt opplegg. «På grunn av sabotering». Hun ber NRK sende henne e-post med påstandene i denne saken og sier en advokat vil ta kontakt.

Hun blokkerer nummeret til journalisten som har vært i kontakt med henne. NRK forsøker å ta kontakt med henne fra fem ulike nummer, både telefonsamtale og SMS. Hun får også påstandene tilsendt på SMS. Meldingen blir registrert som lest.

Samme kveld som NRK tar kontakt første gang får foreldrene en e-post om at dagmammaen er blitt syk. Hun sletter profilen sin i sosiale medier og på dagmamma.no.

Virksomheten vil være stengt dagen etter, opplyser hun. Og kanskje resten av uka.

Dagen etter leveres likevel ett barn til dagmammaens adresse.

Hei!

Hei, jeg har laget flere saker om ulovlig dagmammavirksomhet. Alle dagmammaer som passer tre barn eller flere, skal registrere seg hos kommunen. I Oslo har ingen gjort dette.

Har du tips til lignende saker? Ta kontakt med meg.