Unge tror de har angst og ADHD etter å ha sett videoer på Tiktok

Dette er ikke overskrifter hentet fra et ukeblad.

Det er barn og unges virkelighet når de scroller på Tiktok.

Blunker du i takt har du ADHD

På det populære sosiale mediet Tiktok snakkes det om nesten alt.

Du får tips og triks om hvordan du skal pakke kofferten eller lage iskaffe.

Men blant disse tipsene florerer det også med modeller som viser hvor lite de spiser. Eller folk som forteller om tegn på at du har ulike sykdommer.

Emneknaggen #mentalhealth har over 26 milliarder visninger på Tiktok.

Noen ramser opp symptomer på depresjon og personlighetsforstyrrelser.

Andre ber deg om å blunke i takt til en sang. Klarer du å blunke i takt? Ja, da har du ADHD, påstås det.

Bekymrer seg for sin psykiske helse

Lege Nina Wiggen har flere ganger opplevd å få unge inn i stolen på legekontoret sitt, som har sett lignende videoer. Og som har vært bekymret for at de har en diagnose.

– At barn og unge går rundt og tror de er psykisk syke uten at de er det, er veldig leit.

Mange symptomer på psykisk sykdom er også ting vi alle kan føle på iblant, forklarer hun. Det betyr ikke man har depresjon, angst eller er syk.

– Jeg tenker at de sannsynligvis får mer symptomer enn de trenger å ha og at det er bekymringer de skal slippe å ha, sier Wiggen.

13-åringene Julie Vinningdal, Nora Nataas og Mina Eng ved Fyrstikkalleen skole i Oslo kjenner godt til trenden.

Jentene forklarer at de ser på videoene mest for gøy, men at de kan bli forvirret.

– Man kan jo tenke sånn «det kan hende at jeg har mer ADHD-tendenser enn andre har», forklarer Vinningdal.

– Er helt vanlig

Også flere helsesykepleiere på Oslo-skoler sier til NRK at de møter ungdom som tror de har den ene eller andre diagnosen, etter å ha sett ting på internett.

Tale Maria Krohn Engvik, kjent som helsesista på sosiale medier, sier det er vanlig at barn og unge tror de har en diagnose uten at de har snakket med helsepersonell.

Hun sier det er lett å lete etter symptomer på at noe er galt.

– Og hvis man da får opp ting på Tiktok som kan bekrefte mistanken din, eller sette nye grubletanker i hodet om at dette også gjelder deg, er det lett å bli påvirket, sier hun.

Kan være helseskadelig

Sølve Kuraas Karlsen i Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no, deler bekymringene.

Han er spesielt opptatt av feilinformasjonen som spres på Tiktok.

– Noe av det kan være tilfellet, mens andre ting kan være helt feil rett og slett – og helseskadelig, sier han.

Miksen av sant og usant bekymrer ham.

– Det blir en sånn informasjonsforurensning som gjør at unge, og for så vidt også voksne, ikke helt vet hva som er sant og blir forvirret.

– Tiktok er gode til å overbevise deg

Emneknaggen #Whatieatinaday trender, og har i skrivende stund 10,7 milliarder visninger på Tiktok.

Klikker du deg inn, er det fullt av tips til hva du bør spise og hvor mye du bør spise av hva.

Rådene kommer fra modeller, fitnessutøvere og vanlige folk, som viser hva de har spist i løpet av dagen som har gått.

Tipsene blir gjerne fulgt opp av hvor mange kalorier maten inneholder. Og hva personen selv veier og hvordan de ser ut.

Det er lite som minner om en saftig burger eller en matpakke med tørre brødskiver og en svett salami på disse trendy videosnuttene.

13-åringene på Fyrstikkalleen skole er enige om at det de ser ikke nødvendigvis er sannheten.

– Og hvis noen er litt usikker på seg selv, kan de jo prøve basically hva som helst.

Jentene forteller at folk på Tiktok er gode til å overbevise deg.

Da er det lett å glemme at videosnuttene ofte lages kun for å få «views og likes».

Håper på diskusjon

Karlsen i Tenk forstår jentene. Det er nemlig vanskeligere å være kritisk på Tiktok, der informasjonen er underholdende og fengende.

– Når man er på sosiale medier, så slapper man av. Man er i en annen setting og da legger man kanskje bort det kritiske blikket.

Men det betyr ikke at ungdom ikke bør være på plattformen. Men Karlsen håper at ungdommen diskuterer det de ser med hverandre.

Han råder foreldre om å møte barna sine med nysgjerrighet og spørsmål.

– Ikke fordøm deres vei inn til informasjon, men heller spør interessert og skap en refleksjon rundt den verdenen, sier Karlsen.